Psykolog og KI
Kjære Mira, det er et godt tegn at du ønsker å arbeide med denne vanen som påvirker selvtilliten din. At du kobler den til underliggende følelser av angst og usikkerhet, viser en viktig innsikt. For å bryte en negativ vane, er det ofte nyttig å starte med å kartlegge vanens funksjon. Spør deg selv: Hva får jeg ut av denne handlingen akkurat nå? Gir den et øyeblikks avbrekk, en følelse av tilknytning, eller er den en flukt fra ubehagelige tanker? Å forstå dette er første skritt mot bevisst endring.
En eksistensiell tilnærming kan hjelpe deg til å utforske hva denne vanen egentlig betyr for deg i ditt liv. Den kan invitere til å stille spørsmål ved autentisitet og valg. Hver gang du føler trang til å sjekke sosiale medier, kan du stoppe opp et øyeblikk og spørre: Er dette et autentisk valg jeg tar, eller en automatisk reaksjon på angst? Denne lille pausen skaper rom for bevissthet og kan være begynnelsen på en ny frihet. Å anerkjenne at du har et valg, selv i stressende situasjoner, kan styrke følelsen av mestring.
For å håndtere de underliggende følelsene, er det viktig å utvikle alternativ selvberoligende atferd. I stedet for å gripe telefonen, kan du prøve en pusteteknikk, ta en kort tur, eller skrive ned hva du føler i et notatblokk. Dette er ikke for å undertrykke angst eller usikkerhet, men for å møte dem med en annen, mer omsorgsfull respons. Å bygge selvtillit handler ofte om å bevise for deg selv at du kan håndtere ubehag på en ny måte.
Du kan også arbeide med å redusere tilgjengeligheten av fristelsen. Dette kan innebære å fjerne apper fra hjemmeskjermen, skru av varsler, eller sette av spesifikke, korte tider på dagen for å sjekke mediene bevisst. Utenfor disse tidene, la enheten ligge i en annen rom. Målet er ikke perfeksjon, men å gjøre det litt vanskeligere å falle tilbake i det automatiske mønsteret, slik at det bevisste valget får en sjanse.
Til slutt, vær nysgjerrig på hva som skjer når du unnlater vanen. Hvilke tanker og følelser dukker opp? Å observere disse uten umiddelbart å handle på dem, er en form for eksistentiell toleranse. Det handler om å være til stede i det ubehagelige og utforske det, i stedet for å søke umiddelbar distraksjon. Denne praksisen kan gradvis bygge en dypere, mer varig selvtillit som ikke er avhengig av eksterne bekreftelser. Husk, dette er en prosess, og selv små skritt er betydningsfulle.