Psykolog og KI
Kjære Marianne, takk for at du deler dine tanker og utfordringer med meg. Det du beskriver er et dypere mønster som mange kvinner – og mennesker generelt – kan kjenne seg igjen i, selv om det ofte ikke blir snakket så åpent om. Det som skjer hos deg handler om en indre konflikt mellom ditt behov for å ta plass og en ubewust frykt for hva det vil bety å gjøre det. La oss utforske dette sammen, slik at du kan begynne å forstå dynamikken og finne veier ut av sabotasjemønsteret.
Først vil jeg si at det er veldig forståelig at du føler skam når du saboterer dine egne muligheter. Samtidig er det viktig å se at denne sabotasjen ikke er et tegn på svakhet, men et forsvar – kanskje mot noe du opplever som utrygt. Din partner er karrierefokusert og suksessrik, og du beskriver at han opplever at du 'holder deg tilbake'. Dette kan være en nøkkel til å forstå hva som skjer. Når vi lever i nærheten av noen som tar mye plass, enten det er i karrieren, i familien eller i det emosjonelle landskapet, kan vi ubevisst tilpasse oss ved å minimere våre egne behov og ambisjoner. Dette er ikke nødvendigvis noe du har valgt bevisst, men noe som kan ha utviklet seg over tid for å opprettholde balanse i forholdet. Kanskje har du lært at å ta plass kan føles som å true eller utfordre dynamikken mellom dere, eller at det kan føre til at du blir sett på som 'for mye' – for krevende, for synlig, for ambisiøs. Da blir sabotasje en måte å beskytte deg selv på, selv om det samtidig skaper frustrasjon.
Samtidig beskriver du at du de siste årene har begynt å føle deg mindre attraktiv, at huden din føles slapp, og at du unngår nærhet. Dette er ikke tilfeldig. Kroppsbildet vårt er tett knyttet til vår følelse av verdighet og rett til å okkupere rom – både fysisk og emosjonelt. Når vi føler oss usikre på vår plass i verden, kan det også påvirke hvordan vi ser på og behandler vår egen kropp. Det er som om den indre stemmen sier: 'Hvis jeg ikke fortjener å lykkes, hvordan kan jeg da fortjene å bli sett på som vakker eller verdig kjærlighet?' Dette er en smertefull sirkel, fordi jo mer vi trekker oss unna, jo mer bekrefter vi vår egen frykt for å ikke være nok. Unngåelse av nærhet kan også være en måte å beskytte seg mot å bli avvist – hvis vi ikke lar noen komme nær oss, kan de heller ikke bekrefte vår frykt for å ikke være ønsket.
La oss nå se på hvordan du kan begynne å bryte dette mønsteret. Det første og kanskje viktigste skrittet er å erkjenne at sabotasjen og unngåelsen er strategier, ikke sannheter. De er ikke bevis på at du ikke fortjener suksess eller kjærlighet, men snarere tegn på at en del av deg prøver å holde deg trygg. Begynn med å observere når disse mønstrene dukker opp. Når du får en mulighet – si det er en utstilling av kunsten din, eller en invitasjon til å snakke om nettstedet ditt – hva skjer i kroppen din? Blir du kvalm? Føler du en indre motstand? Merk disse signalene uten å dømme dem. Si til deg selv: 'Aha, her er frykten min. Den prøver å beskytte meg.' Dette skaper et rom mellom deg og reaksjonen din, slik at du kan velge annerledes.
Neste steg er å utforske hvilke tanker og overbevisninger som ligger bak sabotasjen. Spør deg selv: Hva er det verste som kan skje hvis jeg lykkes? Kanskje du er redd for at suksess vil endre dynamikken i forholdet ditt, at partneren din vil føle seg overskygget, eller at du vil bli stående alene med ansvaret for noe stort. Kanskje du er redd for at hvis du tar plass, vil du også måtte ta imot kritikk eller avvisning. Eller kanskje du ubevisst tror at du ikke har lov til å ha begge deler – et godt forhold og en egen suksess. Skriv ned disse tankene, og undersøk om de virkelig stemmer. Er det sannhet, eller er det gamle historier du har arvet eller skapt for å holde deg trygg?
Når det gjelder kroppsbildet og intimiteten, kan det hjelpe å skille mellom hvordan du ser deg selv og hvordan du tror andre ser deg. Mange kvinner i din alder – og i alle aldre – sliter med dette, fordi samfunnet ofte sender signaler om at verdien vår avhenger av hvordan vi ser ut. Men spør deg selv: Når du unngår nærhet, er det fordi du virkelig tror partneren din vil finne deg mindre attraktiv, eller er det fordi du er redd for å bli sett? Det er en stor forskjell. Kanskje partneren din elsker deg på en måte som ikke er betinget av hvordan huden din ser ut. Men for å kunne tro på det, må du kanskje først begynne å se deg selv med samme øyne – med omsorg og uten dom.
En praktisk øvelse kan være å gradvis utsette deg for det du unngår, på en måte som føles trygg. Hvis du saboterer prosjekter, kan du starte med å si ja til noe lite – kanskje dele et kunstverk på sosiale medier, eller ta imot en liten oppgave knyttet til nettstedet ditt. Hvis du unngår nærhet, kan du begynne med å la partneren din se deg uten klær på i et mørkt rom, eller berøre deg på en ikke-seksuell måte, som en hånd på skulderen. Målet er ikke å tvinge deg selv, men å bygge opplevelser som motbeviser frykten din. Hver gang du gjør noe som skremmer deg, men som går bra, svekker du grepet til de indre overbevisningene som holder deg tilbake.
Det kan også være verdt å utforske hvordan din oppvekst og tidligere erfaringer har formet synet ditt på suksess og verdighet. Hadde du foreldre eller andre viktige personer som ga deg meldingen om at du måtte tilpasse deg andre for å være verdt noe? Ble du belønnet for å være 'snill' og 'tilpasselig', mens ambisjoner eller behov for anerkjennelse ble møtt med motstand? Disse tidlige erfaringene kan ha lagt grunnlaget for mønstrene du ser i dag. Å arbeide med dette – enten gjennom skriftlige refleksjoner, samtaler med en terapeut, eller kreative prosesser som kunsten din – kan hjelpe deg å skille mellom hva som er dine egne ønsker og hva som er arvede overlevelsesstrategier.
Til slutt, Marianne, vil jeg minne deg på at du allerede tar plass – bare på en annen måte enn du kanskje tror. Du driver et nettsted for psykologisk rådgivning, du skaper kunst, og du har holdt et forhold gående i nesten 30 år. Det er ikke tegn på noen som holder seg tilbake – det er tegn på noen som har funnet måter å uttrykke seg på, selv under vanskelige forhold. Kanskje handler det nå om å gi deg selv tillatelse til å ta plass på dine egne premisser, uten å måtte be om unnskyldning eller føle skam. Sukses og nærhet er ikke noe du må fortjene – de er en del av å være menneske. Og du fortjener begge deler, akkurat som du er.