Psykolog Klar Sol

Det kan være nyttig å undersøke forløpet i konkrete situasjoner. Legg merke til hva som skjedde rett før irritasjonen, hvilken tanke som kom først, hvilke følelser som lå under, og hva kroppen gjorde. Kanskje tanken var at dette ødelegger alt, at andre ikke tar ansvar, eller at du må ordne opp med en gang. Spør deg selv hva du frykter vil skje dersom planen endres. Prøv også å skille mellom fakta og tolkning. Fakta kan være at en leveranse er forsinket. Tolkningen kan være at hele prosjektet er i fare, eller at du ikke kan stole på noen. Å oppdage tolkningen skaper et lite mellomrom mellom hendelsen og reaksjonen.

Når du merker at aktiveringen stiger, kan det være klokt å utsette responsen. Sett begge føttene i gulvet, senk skuldrene, løsne kjeven og pust rolig med litt lengre utpust enn innpust. Gå bort fra skjermen noen minutter dersom det er mulig. Unngå å sende meldinger eller ta avgjørelser mens du er på topp i frustrasjonen. En enkel formulering kan være at du trenger litt tid til å se på saken og kommer tilbake senere. Målet er ikke å undertrykke følelsen, men å hindre at kroppen får styre handlingen automatisk.

Det kan også hjelpe å se på den samlede belastningen, ikke bare på enkeltutbruddene. Selv meningsfulle aktiviteter trenger pauser, avgrensninger og restitusjon. Vurder om du har tatt på deg mer enn du faktisk har kapasitet til over tid. Tenk gjennom hvilke oppgaver som kan forenkles, delegeres eller avsluttes. Lag tydeligere tider for arbeid, frivillighet og fri, og øv på å tåle at enkelte ting blir gjort godt nok i stedet for perfekt. Grenser er ikke et tegn på manglende engasjement, men en måte å beskytte engasjementet på.

De fysiske symptomene dine bør også tas på alvor. Spenning i kjeven og hodepine kan forsterkes av stress, lite søvn, mye skjermtid eller at du biter tennene sammen, men vedvarende eller nye plager bør vurderes av lege eller tannlege. Det gjelder særlig hvis hodepinen er uvanlig sterk, plutselig, stadig økende eller ledsages av andre tydelige kroppslige symptomer. Det er også lurt å se på søvn, måltider, koffein, alkohol, bevegelse og hvor mye tid du faktisk har til hvile.

At du unngår sosiale situasjoner fordi du er redd for å miste kontrollen, kan gi kortvarig lettelse, men på lengre sikt kan unngåelse gjøre frykten sterkere. En mer hjelpsom tilnærming er gradvis å beholde kontakt i situasjoner som føles håndterbare, samtidig som du har en plan for pauser og for å gå hjem på en rolig måte. Hvis du har reagert skarpt på noen, kan en enkel reparasjon ofte være tilstrekkelig. Du kan si at du var mer irritabel enn du ønsket, at det ikke var den andres ansvar, og at du prøver å håndtere belastningen bedre.

Det kan være flere mulige forklaringer samtidig. Kanskje du er overbelastet, kanskje du stiller svært høye krav til deg selv, kanskje uforutsigbarhet vekker gammel utrygghet, eller kanskje du har fått for lite restitusjon over tid. Det er ikke nødvendig å finne én skjult årsak før du kan begynne å gjøre endringer. Start med å behandle irritabiliteten som et signal om belastning og behov, ikke som et karaktertrekk.

Siden dette har vart i flere måneder, påvirker kroppen din og fører til sosial unngåelse, vil det være fornuftig å bestille time hos fastlegen for en bred vurdering og eventuelt snakke med en psykolog. En psykolog kan hjelpe deg med å kartlegge situasjonene, forstå mønstre, undersøke eventuelle erfaringer med ansvar eller uforutsigbarhet og øve på regulering, fleksibilitet og grensesetting. Søk raskere hjelp dersom du blir redd for at du kan skade deg selv eller andre, eller dersom du mister kontrollen på en måte som føles farlig. Du trenger ikke vente til reaksjonene blir verre før du ber om støtte.