Psykolog Klar Sol

Lukas, det du beskriver er noe mange kjenner igjen, og det er ikke uvanlig å føle seg fanget i en syklus med selvsabotasje og prokrastinering. At du har dette ønske om å oppnå mer, men samtidig finner deg selv i å utsette det, kan tyde på at det skjuler seg dypere tanker eller følelser under overflaten. Det er lett å tro at problemet bare handler om manglende disiplin, men ofte er det mer å utforske.

En mulig forklaring kan være frykten for å mislykkes. Når vi drømmer store drømmer, er det en risiko for at de ikke blir realisert, og det kan føles tryggere å forbli i en tilstand der vi tenker ”hva om” fremfor å prøve og kanskje oppleve skuffelse. Ved å utsette forpliktelsen, unngår du konfrontasjonen med usikkerheten om du faktisk kan prestere det du ønsker. Paradoxalt nok kan det å ikke prøve føles mindre smertefullt enn å prøve og kanskje ikke lykkes.

En annen faktor kan være perfeksjonisme. Kanskje føler du at det bare er verdt å starte når du kan gjøre det perfekt, og dermed blir den ideelle starttiden legitimert til å ligge et sted i fremtiden. Når vi setter eksepsjonelt høye krav til oss selv, kan det bli paralyserende. Faktisk kan det hende at du allerede har en indre stemme som forteller deg at du burde vært lengrekommen nå, og dette i seg selv kan gjøre det vanskeligere å begynne. Den indre kritiker kan altså blir en barrier heller enn en motivasjon.

Noen ganger skjuler det seg også en motstand mot forandring bak prokrastineringen. Selv om å lære et nytt språk eller oppnå et nytt mål kan virke spennende, innebærer det også å forlate komfortsonen. Det kan medføre nye forventninger fra andre, eller det kan endre hvordan du ser på deg selv. Å forbli i det kjente, selv om det er frustrerende, kan føles tryggere enn å ta skrittet inn i det ukjente.

For å bryte denne syklusen kan det hjelpe å start smått og heller feire de minste fremskrittene. I stedet for å vente på det perfekte øyeblikk, kan du bevisst velge å gjøre noe liten, overskuelig handling som bringer deg nærmere målet, selv om det bare er å åpne boken i fem minutter. Det handler om å bygge troen på at du kan ta kontroll, og at handlingene dine har betydning. Troen på egen handlekraft er ofte nøkkelen til å komme videre.

Det kan også være verdt å utforske hvorfor dette målet betyr så mye for deg. Er det virkelig ditt eget ønske, eller er det påvirket av eksterne forventninger? Noen ganger kan vi jobbe mot mål som egentlig ikke resonnerer med oss, og dette kan føre til en indre motstand som manifesterer seg som prokrastinering. Å klargjøreridinne motivasjon kan gjøre det lettere å forplikte seg.

Til slutt, husk at selvmedfølelse er viktig. Å kjepe på deg selv for å ikke ha kommet i gang, vil sjelden hjelpe. Prøv heller å nærme deg deg selv med nysgjerrighet: Hva prøver denne prokrastineringen å fortelle deg? Det kan være en beskyttelsesmekanisme som holder deg trygg på en eller annen måte. Når du forstår dette bedre, kan du jobbe med det på en mer konstruktiv måte.