Psykolog Klar Sol

Det du beskriver, Vegard, tyder på at du kan oppleve en form for psykisk overbelastning knyttet til arbeidsstress. Å jobbe i et krevende yrke som sykepleier, spesielt under perioder med mye omstillinger og høy arbeidsbelastning, kan føre til en gradvis oppbygging av spenning og frustrasjon som ikke får tilstrekkelig rom for å slippe ut i det daglige livet. Når du opplever sinne som på overflaten virker uforholdsmessig, kan det være kroppens måte å reagere på denne underliggende stressbelastningen. Det at du blir stille eller retter smerten innover, som når du knuser fingrene sammen, viser at du prøver å holde denne følelsen under kontroll for ikke å skade relasjonene dine, noe som i seg selv kan være en psykisk påkjenning.

Dine mareritt, som ofte handler om ikke å kunne beskytte pasienter eller bli angrepet, kan tolkes som en psykisk speiling av stress og maktesløshetsfølelse. Drømmene fungerer som et uttrykk for det ditt sinn sliter med når du er våken, og de voldsomme og kaotiske bildene kan stå for den uhåndterte spenningen som bygger seg opp. Mareritt kan både være et tegn på at stresset har gått for langt, og at det er behov for at du får andre måter å bearbeide dette på.

Du spør om det kan handle om utbrenthet, og det er absolutt en mulighet siden du beskriver en økende følelsesmessig utmattelse og problemer med å koble av. Utbrenthet handler ofte om at kravene overstiger kapasiteten over tid, og at det da fører til både følelsesmessig utmattelse, distansering og redusert mestringsopplevelse. Det kan også være andre faktorer som spiller inn, som for eksempel hvordan du håndterer stress på et mer generelt plan, eventuelle uprise problemer i relasjoner eller personlige livsomstendigheter som også påvirker deg parallelt med jobbpresset.

For å bryte denne sirkelen foreslår jeg at du begynner med å anerkjenne at dette er en naturlig reaksjon på krevende omstendigheter og ikke en svakhet. Å søke støtte hos noen du stoler på, enten det er en venn, familiemedlem eller en profesjonell psykolog, kan gi deg rom for å utforske følelsene dine uten å dømme dem. Samtidig kan det være nyttig å jobbe med å etablere noen bevisste pauser og grenser, også hjemme, som gir deg mulighet til å hente deg inn, for eksempel gjennom aktiviteter som fremmer ro og tilstedeværelse som mindfulness, rolige turer eller andre former for avkobling. Å involvere partneren din i dette arbeidet kan også bidra til bedre kommunikasjon og forståelse, noe som kan redusere presset i samværet dere imellom.

Det kan videre være klokt å vurdere hvordan arbeidsbelastningen din kan justeres, enten ved å snakke med ledelsen eller gjennom fagforeningen, for å unngå at situasjonen forverres. Å utforske teknikker for sinnehåndtering, som å lære å identifisere tidlige tegn på opphisselse og metoder for å roe ned kroppen, kan også gjøre en forskjell i hverdagen. Det viktigste er at du gir deg selv tillatelse til å prioritere egen helse og å forstå at det ikke er svik å søke hjelp eller sette grenser – det er nettopp slik du kan bli sterkere både for deg selv og dem rundt deg.