Psykolog Klar Sol

Hei Markus, og takk for at du deler denne viktige refleksjonen. Det du beskriver er en dyp og vanlig utfordring for mange som arbeider innen hjelpeyrker – særlig når man er ny i rollen og kanskje ikke har etablert et profesjonelt nettverk eller klare grenser mellom arbeid og privatliv. Ensomheten du føler, handler ikke bare om å mangle samtaler, men om å bære andres historier uten et rom for å prosessere dem selv. Det er en ensomhet som kan føles tyngre enn vanlig, fordi den er knyttet til et ansvar for andre. La oss utforske hvordan du kan skape balanse, både for din egen trivsel og for å kunne fortsette å gi god rådgivning.

Først er det viktig å anerkjenne at dette ikke er et tegn på at du gjør noe galt. Tvert imot viser det at du er engasjert og reflektert – egenskaper som er essensielle for en god rådgiver. Men for at du skal kunne fortsette å være til stede for klientene dine, må du også være til stede for deg selv. Ensidige relasjoner, der du hele tiden er den som gir, kan over tid tære på energien din hvis de ikke balanseres med gjensidighet og egenomsorg. Det er ikke egoistisk å ta vare på deg selv; det er en forutsetning for å kunne hjelpe andre på sikt.

En av de første tingene du kan gjøre, er å skille tydelig mellom arbeidsrollen og privatlivet. Når du sitter alene om kvelden og tenker på klienters historier, er det lett å bli fanget i en mental arbeidsmodus selv etter at dagen er slutt. Prøv å etablere en overgangsritual mellom arbeid og fritid – kanskje en kort tur, en meditasjon, eller å skrive ned tanker i en journal som du lukker når dagen er over. Dette signaliserer til hjernen at det er på tide å skifte fokus. Det kan også hjelpe å ha et fysisk skille, for eksempel et kontor eller et hjørne i hjemmet som kun brukes til arbeid, slik at du kan 'forlate' arbeidsplassen mentalt når du går derfra.

Så kommer spørsmålet om hvem du kan snakke med om dine egne tanker og følelser. Det er forståelig at vennene dine kanskje opplever deg annerledes nå, men det betyr ikke at disse relasjonene er tapt. Prøv å initiere samtaler som ikke handler om rådgivning – fortell dem hva du trenger, for eksempel: 'Jeg savner å snakke med deg som venn, uten at det handler om jobben min.' Mange venner vil sette pris på denne åpenheten, og det kan hjelpe å bryte isen. Samtidig er det verdt å vurdere om du trenger nye eller dypere vennskap der du kan være sårbar. Kanskje finnes det andre i din situasjon – for eksempel andre unge rådgivere eller entreprenører – som forstår utfordringene du står i. Å søke felleskap med likesinnede kan gi en følelse av å bli sett på en måte som gamle venner kanskje ikke klarer.

En annen viktig ressurs er profesjonell veiledning eller kollegastøtte. Selv om du kanskje føler deg alene i rollen din, er det sannsynligvis andre som har gått gjennom det samme. Å ha en veileder eller mentor – noen som kan gi deg råd, reflektere over vanskelige situasjoner, og minne deg på at du ikke trenger å ha alle svar – kan være uvurderlig. Dette kan være en mer erfaren rådgiver, en coach, eller til og med en terapeut for deg selv. Mange terapeuter går i terapi fordi det hjelper dem å holde seg skarpe og bevisste på egne grenser. Det er ikke et tegn på svakhet, men på profesjonell modenhet.

Du kan også utforske strukturerte måter å prosessere arbeidet på, uten å bryte taushetsplikten. Noen rådgivere skriver anonymiserte refleksjonsnotater, maler, eller bruker musikk for å kanalisere følelsene som oppstår etter samtaler. Andre finner det nyttig å ha en 'debrief'-rutine med en kollega der de kort kan dele hvordan dagen har vært – uten å gå inn på konfidensielle detaljer. Slike rutiner kan hjelpe deg med å 'tømme' tankene før du går over i privatmodus.

Til slutt er det viktig å minne deg selv på at du ikke trenger å være perfekt for å være god nok. Ensomheten du føler nå, handler kanskje like mye om overgangen fra å være ungdom til å være profesjonell – en fase der mange opplever at gamle identiteter må forhandles på nytt. Det er okay å savne den Markus vennene dine kjente før, samtidig som du vokser inn i denne nye versjonen av deg selv. Gi deg selv tid. Balanse handler ikke om å ha alt på plass med én gang, men om å aktivt søke små øyeblikk av tilknytning og mening – enten det er gjennom en god samtale, en hobby som fyller deg opp, eller bare å sitte stille og anerkjenne at du gjør en viktig jobb.

Hvis ensomheten begynner å føles overveldende, eller hvis du merker at den påvirker konsentrasjonen eller energien din i arbeidet, kan det være lurt å vurdere om arbeidsmengden er bærekraftig. Å sette grenser for hvor mange klienter du tar inn per dag, eller å planlegge pauser mellom samtaler, kan hindre at du blir emosjonelt utmattet. Husk at kvaliteten på rådgivningen din avhenger av at du selv har ressurser å gi fra.

Du har allerede tatt det første og viktigste steget: du har lagt merke til ensomheten og søker måter å håndtere den på. Det viser at du har evnen til introspeksjon og viljen til å ta vare på deg selv – to egenskaper som vil tjene deg godt både som person og som rådgiver. Ensomhet i denne typen arbeid er ikke noe som forsvinner over natten, men ved å bygge opp et nettverk av støtte, både profesjonelt og personlig, kan du skape en hverdag der du føler deg både kompetent og forbundet.