Psykolog Klar Sol

Hei Maja, og takk for at du deler dette med meg. Det du beskriver er en utfordring mange møter når de kombinerer høy arbeidsbelastning med et sterkt ønske om å yte sitt beste – noe som ofte rammer nøyaktig de som, som deg, er drevet av lidenskap for å hjelpe andre. La oss utforske dette fra flere vinkler, slik at du kan få et mer helhetlig bilde av hva som kan ligge bak, og ikke minst hvordan du kan bryte den uheldige syklusen.

Først er det viktig å understreke at binge eating sjelden har én enkel forklaring. Det er ofte et samspill mellom psykologiske, emosjonelle og praktiske faktorer. Du nevner selv tre mulige spor: stress, potensielt traume og introversjon. La oss se nærmere på hvert av dem, uten å utelukke at de kan overlappe eller forsterke hverandre.

Det mest åpenbare utgangspunktet er stress og emosjonell regulering. Du beskriver at binge eating oppstår etter dager med mye ansvar og usikkerhet rundt kvaliteten på dine råd. Dette peker mot at overspisingen kan være en kopingsmekanisme – en måte kroppen og psyken din bruker for å håndtere ubehagelige følelser som angst, skam eller utmattelse. Når vi føler oss overveldet, søker hjernen ofte rask lindring, og mat – spesielt sukker- eller karbohydratrik mat – kan gi en umiddelbar, om enn kortvarig, følelse av ro eller belønning. Dette er ikke uvanlig i yrker der man hele tiden gir av seg selv, som i rådgivning. Det er som om kroppen "krever" noe tilbake etter å ha vært i en "gi-modus" hele dagen. Her kan det også være verdt å merke seg at du beskriver en perfeksjonistisk tendens. Perfeksjonisme er ofte knyttet til høy indre kritikk, og når denne kritikken blir for sterk, kan overspising fungere som en form for "selvmedisinering" – en måte å dempe de harde stemmene inne i hodet på. Spørsmålet her blir da: Hva skjer i deg når du føler at rådene dine ikke er "gode nok"? Er det frykt for å svikte andre, eller er det en dypere frykt for å ikke være god nok som person?

Når det gjelder traume, er det viktig å presisere at traume ikke alltid handler om enkeltstående, dramatiske hendelser. Det vi ofte kaller "lite-t-traumer" – gjentatte opplevelser av å ikke få dekket grunnleggende behov for trygghet, anerkjennelse eller kontroll – kan også prege oss på måter vi ikke alltid er klar over. Du skriver at du ikke husker noe spesifikt traume, men det kan likevel være verdt å reflektere over om det er mønstre fra oppveksten eller tidligere livsfaser som gjentar seg nå. For eksempel: Ble du belønnet for å være "flink" og "hjelpsom" på bekostning av å lære å sette grenser? Føltes det trygt å si "nei" eller å vise sårbarhet? Hvis du hele livet har lært at din verdi er knyttet til å yte for andre, kan det være vanskelig å skille mellom "å hjelpe" og "å ofre seg selv". I så fall kan binge eating være et uttrykk for en underliggende mangel på selvomsorg – kroppens måte å si "nå må du ta vare på MEG". Dette trenger ikke å være et traume i tradisjonell forstand, men snarere et adaptivt mønster som har tjent deg tidligere, men som nå har blitt dysfunksjonelt.

Det tredje sporet du nevner, introversjon og den konstante "på"-følelsen, er også svært relevant. Introverte mennesker lader batteriene sine gjennom ro og ensomhet, og når man driver et nettsted med psykologisk rådgivning, er man kanskje aldri helt "av". Selv om arbeidet ditt er digitalt, krever det mental tilstedeværelse, empati og konsentrasjon – ting som kan tære på en introverts energireserver. Når du kommer hjem etter en lang dag, kan hjernen din være så utmattet at den søker en umiddelbar "avkopling", og mat kan føles som den eneste tilgjengelige kilden til trøst. Her er det interessant at du beskriver at binge eating skjer på kveldene – et tidspunkt hvor mange introverte endelig får være alene, men hvor de også kan føle seg overlatt til egne tanker og følelser uten distraksjon. Kanskje er overspisingen en måte å unngå å møte denne stillheten, eller kanskje er det kroppens måte å "skru av" etter en dag med overstimulering. Det kan også være at du, som mange introverte i hjelpeyrker, har en tendens til å absorbere andres følelser på en måte som etterlater deg emosjonelt utmattet. Da kan maten bli en måte å "skylle ut" disse følelsene på.

Så, hvordan kan du bryte denne syklusen? Det første og kanskje viktigste steget er å erkjenne at dette ikke er et spørsmål om viljestyrke, men om å forstå hva behovet bak handlingen egentlig er. Binge eating er et symptom, ikke problemet i seg selv. Prøv å se på det som en beskjed fra kroppen din: "Noe mangler her, og jeg prøver å fylle hullene på den eneste måten jeg kan." For å finne sunnere alternativer, må du utforske hva denne handlingen gir deg – og så finne andre måter å få det samme på. Spør deg selv: Hva gir binge eating meg i det øyeblikket? Er det avkopling? Er det en følelse av kontroll (paradoksalt nok, siden det ofte føles ukontrollert)? Er det en måte å straffe deg selv på når du føler du ikke har prestert godt nok? Eller er det en måte å fylle et tomrom – kanskje et behov for næring som ikke bare er fysisk, men også emosjonell?

Når du har identifisert hva behovet er, kan du begynne å eksperimentere med alternative strategier. Hvis binge eating handler om å slappe av, kan du prøve andre former for "avkopling" som ikke involverer mat – for eksempel en kort meditasjon, å lytte til beroligende musikk, eller å skrive ned tankene dine i en dagbok for å "tømme hodet". Hvis det handler om å fylle et tomrom, kan du utforske hva som virkelig nærer deg: Er det sosial kontakt (selv om du er introvert, trenger vi alle meningfylte forbindelser), kreativitet, eller kanskje å tilbringe tid i naturen? Hvis det handler om selvkritikk, kan du øve på å snakke til deg selv på samme måte som du ville gjort med en venn i samme situasjon. Du ville aldri sagt til en klient at de fortjener å føle seg skyldige for å spise – så hvorfor si det til deg selv?

En annen viktig strategi er å etablere klare grenser mellom arbeid og fritid. Når man driver sitt eget nettsted, kan det være fristende å alltid være "på", men dette er en direkte vei til utmattelse. Prøv å sette av konkrete tider på dagen hvor du er "tilgjengelig" for arbeid, og tider hvor du er "utilgjengelig" – også for deg selv. Dette kan innebære å slå av varsler etter en viss tid, eller å ha en ritualisert "avslutning" på arbeidsdagen – for eksempel en kort refleksjon over hva du har oppnådd, før du symbolsk "legger fra deg" arbeidsrollen. For introverte er det spesielt viktig å ha tid til å prossessere og integrere opplevelsene fra dagen, og dette krever ro og rom uten forstyrrelser.

Du kan også vurdere å justere forventningene dine til deg selv. Du skriver at du er redd for at rådene dine ikke er "gode nok". Men hva betyr egentlig "god nok"? Er det realistisk å forvente at du alltid skal ha det perfekte svaret? Kanskje kan du tillate deg å være "god nok" i stedet for perfekt – å anerkjenne at du gjør ditt beste med den kunnskapen og energien du har i øyeblikket. Dette kan også innebære å akseptere at du er i en læringsfase. Å drive et nettsted for psykologisk rådgivning er krevende, og det er naturlig at det tar tid å finne balansen. Gi deg selv lov til å vokse inn i rollen uten å straffe deg selv for hver lille feil.

Til slutt, vær oppmerksom på søvn og grunnleggende selvomsorg. Du nevner at binge eating påvirker søvnen din, noe som igjen påvirker dagen etter. Dette skaper en ond sirkel hvor utmattelse gjør det vanskeligere å håndtere stress, som igjen kan føre til mer overspising. Prøv å etablere en kveldsrutine som signaliserer til kroppen at det er på tide å roe ned – for eksempel ved å unngå skjermer en time før leggetid, drikke en varm, beroligende drikk, eller gjøre noen enkle strekkøvelser. Små justeringer her kan ha stor effekt på hvordan du føler deg både fysisk og mentalt.

Hvis du merker at dette er vanskelig å håndtere på egen hånd, kan det være lurt å søke veiledning fra en kollega eller en annen psykolog. Det er ikke et tegn på svakhet – tvert imot er det et tegn på styrke å erkjenne når man trenger støtte. Som psykolog vet du selv hvor viktig det er å ha et trygt rom å utforske utfordringer i, og du fortjener det samme for deg selv.

Husk at endring tar tid, og at tilbakeslag er en naturlig del av prosessen. Vær tålmodig med deg selv, og feir små seire underveis. Du gjør en fantastisk jobb med å hjelpe andre – nå er det på tide å rette noe av den omsorgen innad også.