Psykolog Klar Sol

Hei Mikael, takk for at du deler disse tankene. Det du beskriver er noe mange opplever i ulike livsfaser, men det betyr ikke nødvendigvis at det er en normal del av aldring – heller en naturlig reaksjon på en kombinasjon av ytre og indre faktorer. Din situasjon inneholder flere lag som fortjener å bli utforsket, så la oss bryte det ned på en måte som kan gi deg klarhet og mulige veier videre.

Først er det viktig å anerkjenne at irritabilitet ofte er et sekundært symptom, ikke problemet i seg selv. Det du opplever kan være et uttrykk for underliggende spenninger, enten knyttet til livsfasen du er i, arbeidsrelaterte utfordringer, eller en kombinasjon. At du nylig startet en nettside for psykologisk veiledning, kan for eksempel ha satt i gang en rekke nye krav til deg – både praktisk og emosjonelt. Å bygge noe nytt krever energi, og det er lett å overskride ens egen kapasitet uten å merke det før kroppen eller psyken signaliserer det gjennom irritasjon, utmattelse eller andre former for ubehag. Dette kan spesielt være tilfelle hvis du har satt høye forventninger til deg selv eller føler et ansvar for at prosjektet skal lykkes.

Samtidig beskriver du en eksistensiell undring – du stiller spørsmål ved valg du har tatt i livet. Dette er ikke uvanlig i overgangen mot 60-årene, en fase som ofte kalles livets høst. Mange opplever her en form for regnskap, hvor man vurderer hva man har oppnådd, hva man gikk glipp av, og hva som fremdeles er mulig. Slike refleksjoner kan være både smertefulle og fruktbare. De kan føre til en dypere forståelse av seg selv, men de kan også skape en følelse av uro eller misnøye hvis man ikke gir seg tid til å prosessere dem. Din irritasjon på jobb kan derfor også være et uttrykk for denne indre dialogen – en form for projisering av ubehag, der småting utenfor deg blir utløsere for følelser som egentlig handler om noe annet.

Det er også verdt å vurdere om irritasjonen er knyttet til endrede arbeidsforhold eller rollekonflikter. Når du nå har startet en nettside for veiledning, har du kanskje gått fra å være i en mer stabil arbeidssituasjon til å være i en fase med mer usikkerhet, større ansvar, eller nye typer samhandling med kollegaer eller kunder. Dette kan skape en følelse av å miste kontroll, noe som igjen kan gjøre deg mer sårbar for irritasjon. Småting som en kollegas hoste eller avbrytelser i møter kan oppleves som inngrep i din mentale rom, spesielt hvis du allerede føler deg presset eller usikker på din nye rolle. Her kan det være nyttig å spørre deg selv: Hva er det egentlig som trigger meg? Er det situasjonen i seg selv, eller er det noe den symboliserer for meg?

En annen mulighet er at irritabiliteten er et tegn på utbrenthet eller stress. Selv om du kanskje ikke føler deg uttømt i tradisjonell forstand, kan langvarig mental belastning – for eksempel å balansere et nytt prosjekt med andre forpliktelser – føre til at toleransegrensen for små irritasjoner synker. Stress manifesterer seg ikke alltid som panikk eller overveldethet; det kan også vise seg som cynisme, kort lunte, eller en følelse av å være emosjonelt sliten. Hvis irritasjonen følger deg hjem og påvirker humøret ditt utenfor jobb, kan dette være et varsel om at du trenger å justere tempoet eller finne nye måter å fylle på energien din.

For å skille mellom en forbigående irritasjon og noe dypere, kan du stille deg noen utforskende spørsmål. Først: Har irritasjonen en klar utløser, eller er den mer diffus? Hvis den er knyttet til spesifikke situasjoner (for eksempel møter der du føler deg oversett), kan det handle om konkrete arbeidsrelaterte utfordringer som kan adresseres. Hvis den derimot er mer allmenn og vedvarende, kan det tyde på at den er knyttet til større livstemaer. Videre: Hvordan påvirker dette meg på lang sikt? Hvis irritasjonen fører til at du trekker deg unna sosiale situasjoner, unngår arbeidsoppgaver, eller føler deg stadig mer isolert, kan det være et tegn på at den er en del av en større prosess. Til slutt: Hva forteller kroppen min meg? Stress og indre konflikter manifesterer seg ofte fysisk – som spenninger i kroppen, søvnproblemer, eller endret appetitt. Å lytte til disse signalene kan gi deg viktige hint om hva som foregår.

Hva kan du gjøre med dette? En første og viktig handling er å normalisere det du føler. Irritabilitet og eksistensiell undring er ikke tegn på svake, men på at du er i en fase der du vokser eller tilpasser deg. Det kan hjelpe å skrive ned tankene dine – enten som en form for dagbok eller som en strukturert refleksjon over hva som virkelig plager deg. Noen ganger avdekker dette at irritasjonen er knyttet til noe helt annet enn det du først trodde. For eksempel kan frustrasjonen over kollegaers atferd egentlig handle om en følelse av å ikke bli sett eller verdsatt i din nye rolle.

Du kan også prøve å eksperimentere med små endringer for å se hva som gir lettelse. Dette kan være praktiske tiltak, som å ta korte pauser i løpet av arbeidsdagen for å gjenopprette roen, eller å sette klare grenser for når du er tilgjengelig for jobbrelaterte spørsmål. Det kan også være mentale justeringer, som å minne deg selv på at kollegers atferd sjelden handler om deg, men om deres egne mønstre. Hvis du merker at irritasjonen ofte oppstår i møter, kan du for eksempel prøve å ta en aktiv rolle i å strukturere dem på en måte som føles tryggere for deg – kanskje ved å be om ordet på forhånd eller ta notater for å holde fokus.

Hvis du føler at dette handler om mer enn bare en midlertidig fase, kan det være verdt å utforske om det er ubearbeidede følelser eller uoppløste konflikter som trenger oppmerksomhet. Dette kan gjelde alt fra gamle arbeidsrelaterte skuffelser til personlige tap eller urealiserte drømmer. Noen ganger kan det å snakke med en nøytral person – enten en venn, mentor, eller profesjonell – hjelpe deg å se mønstre du ikke har lagt merke til selv. Siden du selv driver med psykologisk veiledning, vet du kanskje hvor kraftfullt det kan være å få et utenforstående perspektiv.

Til slutt er det viktig å huske at livskriser også er muligheter. De periodene der vi stiller spørsmål ved våre valg, er ofte de samme periodene der vi kan gjøre de dypeste endringene. Kanskje handler ikke irritasjonen din om at noe er galt, men om at noe er i ferd med å forandres – at du er i en overgangsfase der gamle måter å være på ikke lenger passer, og nye ennå ikke er helt på plass. Å anerkjenne dette kan gjøre prosessen mindre skremmende og mer meningsfull.

Hvis du etter hvert føler at dette blir for tungt å håndtere alene, eller hvis irritabiliteten utvikler seg til noe som påvirker relasjonene dine eller arbeidsevnen din betydelig, kan det være lurt å søke støtte. Selv om du har mye kunnskap selv, kan det være vanskelig å være objektiv når det gjelder ens egne utfordringer. En kort samtale med en kollega eller veileder innen feltet kan noen ganger gi deg det klarsynet du trenger for å finne veien videre.

Uansett hva dette viser seg å være, husk at det å stille spørsmål ved livet ditt ikke er et tegn på svikt, men på modenhet. Det er de som aldri reflekterer, som risikerer å leve på autopilot. Du har tatt et viktig skritt ved å erkjenne disse følelsene og søke etter svar. Det alene er et tegn på at du er på vei mot noe nytt – enten det er en dypere forståelse, en justering av kursen, eller kanskje til og med en helt ny retning.