Psykolog Klar Sol

Hei Liv. Det du beskriver er en forståelig og alvorlig reaksjon på en traumatisk hendelse, en nesten-drukning. Dette er ikke noe å skamme seg over. Det høres ut som du opplever symptomer på et posttraumatisk stress, med intense fysiske reaksjoner og unngåelsesatferd. Dette er kroppens og sinnets måte å prøve å beskytte deg på etter en livstruende opplevelse, men det har nå begynt å begrense livet ditt betydelig.

For å overvinne denne vannfobien på en skånsom måte, er det viktig å nærme deg den gradvis og med mye selvmedfølelse. En første og svært viktig ting er å vurdere å søke profesjonell hjelp fra en psykolog som har erfaring med traumebehandling, for eksempel gjennom traumefokusert kognitiv atferdsterapi eller EMDR. En slik terapeut kan guide deg trygt gjennom prosessen. I mellomtiden kan du begynne med å øve på grunnleggende pusteteknikker for å dempe panikkreaksjonen når den oppstår. Prøv å fokusere på langsomme, dype pust fra magen. Dette kan hjelpe med å berolige nervesystemet.

Når det gjelder selve frykten for vann, er tanken å bygge opp motstandskraft gjennom en langsom og kontrollert gradvis eksponering. Dette betyr ikke at du skal tvinge deg ut i en elv. Du kan starte helt enkelt og trygt, for eksempel ved å se på et stillebilde av en innsjø på mobilen din i fem minutter mens du puster rolig. Når det føles mer nøytralt, kan du kanskje gå videre til å se en kort video med rolig vann. Målet er å la kroppen din lære at bildet eller tanken på vann ikke lenger er farlig, uten at du blir overveldet. Du kan også prøve å holde en tørr håndkle mens du ser på bildet for å koble til en følelse av trygghet og tørke.

Det er også avgjørende å være åpen med de nærmeste om hva du går gjennom, selv om det føles vanskelig. Å forklare partneren din at du sliter, kan fjerne presset og skape rom for støtte. På jobben kan du kanskje i en periode be om oppgaver som minimerer direkte kontakt med vannkilder, mens du jobber med frykten. Husk at dette er en prosess, og det er helt normalt at det tar tid. Vær snill mot deg selv og feire selv de minste fremskrittene, som å kunne dusje i noen minutter eller se på regnet utenfor uten full panikk. Din rasjonelle side er fortsatt der, den har bare blitt overskygget av en sterk overlevelsesmekanisme. Med tålmodighet og riktige verktøy kan du gradvis gjenvinne følelsen av å være trygg i din egen kropp.