Psykolog og KI
Det er naturlig at barna reagerer forskjellig på skilsmisse, særlig i ulik alder og med ulikt temperament. Den eldste datteren som trekker seg tilbake kan ha behov for tid og rom til å bearbeide sine følelser uten press. Her kan tålmodighet og åpenhet være avgjørende, der du tilbyr dialog, men ikke tvinger henne til å dele før hun er klar. Samtidig kan det være nyttig å gi henne muligheter til å delta på egne premisser i aktiviteter hun liker.
For den yngste datteren med separasjonsangst og panikkanfall er det viktig å skape trygge og forutsigbare rutiner. Det kan hjelpe å forklare hva som skjer på en enkel og beroligende måte, og kanskje innføre små, gradvise fravær som kan føles overkommelige for henne. Å vise forståelse for hennes angst uten å overreagere gir trygghet.
Som far er din egen mentale helse helt sentral for å kunne støtte barna på best mulig måte. Det er viktig å anerkjenne at du blir stresset og irritabel, men samtidig søke måter å ivareta deg selv. Det kan innebære å sette av tid til egen avkobling, snakke med en voksenperson eller en profesjonell som kan støtte deg, og sørge for god søvn og fysisk aktivitet. Jo bedre du har det selv, desto bedre kan du være tilstede for døtrene dine.
Å skape et trygt rom for begge barna kan også innebære at du prøver å være fleksibel i måten dere er sammen på, slik at deres ulike behov blir møtt uten at noen føler seg oversett. Små tegn på tilstedeværelse, som å sette av tid til å være sammen alene med hver av dem, kan styrke relasjonen og gi følelsen av trygghet.
Husk at denne situasjonen er krevende for hele familien, og det er helt ok å søke hjelp for barnas og din egen del. Det finnes ressurser som familievernkontor eller psykologer som kan gi veiledning uten at det handler om psykiatri. Med tid, åpenhet og støtte kan dere komme styrket gjennom denne utfordringen.