Psykolog Klar Sol

Jeg er 58 år og har to barn. Min datter (22) har nylig fått diagnosen dysmorfofobi, og hun er også midt i en spiseforstyrrelse. Hun nekter å spise sammen med familien og blir rasende hvis jeg kommenterer utseendet hennes. Min sønn (19) har begynt å få panikkanfall, spesielt i forbindelse med skole og fremtid. Samtidig opplever jeg selv en aldringspsykologi-krise, der jeg føler at tiden renner ut og at jeg ikke strekker til. Hvordan kan jeg støtte begge barna mine uten å bli overveldet, og hvordan kan jeg håndtere min egen angst for at de skal få varige problemer? Jeg trenger konkrete råd for hverdagen, ikke bare generelle tips.