Psykolog Klar Sol

Kari, det høres både skremmende og begrensende ut. Du er ikke dum eller svak. Angst kan oppstå etter at en dramatisk hendelse har gjort en bestemt situasjon ekstra truende i tankene våre. At frykten har kommet nylig, betyr ikke at den må bli værende slik. Samtidig er det forståelig at du unngår tunneler når reaksjonen kjennes så sterk.

Unngåelse gir ofte lettelse på kort sikt, men kan gjøre frykten sterkere over tid. Når du velger en omvei eller takker nei, får kroppen aldri erfare at angst kan roe seg uten at det skjer noe farlig. Målet er ikke å tvinge deg inn i en tunnel eller å slutte å være forsiktig. Målet er gradvis å bygge opp trygghet og mestring, i et tempo som er håndterlig.

Begynn gjerne med å kartlegge hva som utløser frykten. Er du mest redd for brann, å bli sittende fast, å miste kontrollen, eller for selve kroppssymptomene som hjertebank og hyperventilering? Skriv ned hva du forventer vil skje, hvor sterk angsten er fra 0 til 10, og hva som faktisk skjer. Dette kan gjøre frykten mer konkret og hjelpe deg å se hvilke tanker og situasjoner du kan øve på.

En gradvis øvingsplan kan begynne uten at du kjører inn i en tunnel. Du kan først lese om tunnelsikkerhet fra pålitelige kilder, se på et kart eller bilder av en tunnel, og deretter besøke en tunnelinngang sammen med en trygg person. Senere kan du sitte i bilen nær inngangen, kjøre gjennom en svært kort eller kjent tunnel på et rolig tidspunkt med en ledsager, og etter hvert øve på lengre eller mer krevende tunneler. Tilpass trinnene til deg, gjenta hvert trinn til det blir mer håndterlig, og gå videre når du kjenner deg klar. Det er normalt at angsten stiger først. Prøv å bli i situasjonen lenge nok til å merke om den begynner å avta, i stedet for å avbryte med en gang.

Ikke start med en øvelse som gjør kjøringen uforsvarlig. Hvis du blir så redd at du ikke kan holde oppmerksomheten på veien, ikke kjør inn i tunnel for å presse deg gjennom. Øv heller som passasjer først, med en person du stoler på, eller få støtte fra en psykolog til å lage en plan. Ikke øv alene hvis du tror du kan få panikk og miste kontrollen over bilen. Trygg kjøring kommer først.

Når du merker at du hyperventilerer, prøv å gjøre utpusten rolig og litt lengre enn innpusten. Pust forsiktig inn gjennom nesen, og pust langsomt ut gjennom lett sammenpressede lepper. Unngå å trekke svært dype eller raske åndedrag, siden det kan øke svimmelhet og prikking. Du kan også rette oppmerksomheten mot føttene mot gulvet, ryggen mot setet og ting du ser rundt deg. Minn deg selv på at dette er en angstreaksjon, ubehagelig, men ikke i seg selv et tegn på at du mister kontrollen. Bruk slike teknikker mens bilen står stille eller når du er passasjer. Mens du kjører, hold oppmerksomheten på veien og stopp på et trygt sted hvis du ikke kan kjøre forsvarlig.

Det kan hjelpe å skille mellom reell sikkerhet og angstens verste scenario. Tunneler har sikkerhetsrutiner og nødutstyr, men ingen situasjon er helt uten risiko. Du behøver ikke love deg selv at ingenting kan skje. Øv heller på en mer balansert tanke, for eksempel at nyhetssaken var skremmende, men at du kan følge trafikkreglene, bruke sikkerhetsrutinene og håndtere ubehaget trinn for trinn. Unngå å lese gjentatte dramatiske historier for å få full visshet, siden slik leting ofte holder alarmen aktiv.

Siden frykten allerede påvirker arbeid og sosialt liv, vil det være fornuftig å kontakte fastlegen eller en psykolog. En psykolog med erfaring med angst kan hjelpe deg med gradvis eksponering, arbeid med katastrofetanker og håndtering av kroppslige reaksjoner. Kognitiv atferdsterapi er en vanlig tilnærming for denne typen frykt. Det betyr ikke at du har feilet eller at reaksjonen er uvanlig, men at du fortjener støtte før begrensningene vokser seg større. Fastlegen kan også vurdere om andre forhold bidrar til symptomene, særlig dersom de oppstår i andre situasjoner eller har endret seg på flere måter.

Mens du arbeider med dette, kan du planlegge praktiske løsninger for reiser, men prøv å unngå at omveier blir den eneste muligheten på ubestemt tid. Avtal støtte med en nær person, og sett små, konkrete mål, som å nærme deg en tunnel eller å være passasjer gjennom en kort tunnel. Legg merke til fremgang, også når du bare blir værende litt lenger enn sist. Du trenger ikke vente til du er helt rolig før du kan øve, men øv gradvis og på en trafikksikker måte.

Hvis du får nye eller sterke fysiske symptomer som bekymrer deg, bør du ta det opp med fastlegen, heller enn å anta at alt skyldes angst. Men ut fra det du beskriver, er det mulig å forstå reaksjonen som en lært alarm etter en skremmende nyhet, og slike reaksjoner kan ofte bli mindre med riktig støtte og systematisk øving.