Psykolog Klar Sol

Elin, det du beskriver er en svært gjenkjennelig og forståelig reaksjon på en krevende livssituasjon. Det å oppleve økt sinne og irritabilitet kan ofte være et tegn på at du befinner deg i en fase med kronisk stress og følelsesmessig overbelastning. Som lærer med krevende elever og manglende støtte fra ledelsen, er det naturlig at arbeidspresset tar mye av din psykiske energi. Når du så kommer hjem til familielivet, der forventningene til deg som mor også er høye, kan det oppstå en form for emosjonell overføring, der frustrasjonene fra jobben ubevisst retter seg mot de nærmeste, i dette tilfellet din sønn.

Det at du føler skyld etterpå, viser at du har en sterk moralsk kompass og bryr deg dypt om hvordan du opptrer overfor barnet ditt. Skyldfølelsen i seg selv kan forsterke stresset, fordi den skaper en indre konflikt mellom det du ønsker å være og det du opplever at du er i øyeblikket. Søvnproblemer og konstant uttømmelse er også typiske tegn på at kroppen og psyken din signaliserer at belastningen er for stor. Dette kan tolkes gjennom eksistensiell psykologi, der menneskets evne til å finne mening er sentralt for velvære. Når arbeidslivet føles meningsløst eller overveldene, og familielivet blir preget av spenninger, kan det oppstå en eksistensiell krise, der du spør deg selv hva som egentlig gir livet ditt verdien.

For å bryte den onde sirkelen, er det viktig å starte med å erkjenne og akseptere dine egne grenser. Du trenger ikke å være perfekt, verken som lærer eller som mor. Å tillate deg selv å føle sinne uten å dømme deg selv for det, kan være et første skritt. Det kan også hjelpe å skille arbeid og fritid mer tydelig, for eksempel ved å ha en rutinert overgangsritual når du kommer hjem, som en kort spasertur eller noen minutter med dyp pusting for å nullstille tankene. Når det gjelder sønnen din, kan det være nyttig å sette små, oppnåelige mål for hva du forventer av ham, i stedet for å kreve umiddelbar lydighet. For eksempel kan dere sammen lage en plan for når lekser skal gjøres, slik at det føles mer som et samarbeid enn en maktkamp.

Det er også verdt å utforske om det finnes konkrete stressreduksjonsteknikker som fungerer for deg. Noen mennesker drar nytte av mindfulness oder meditasjon, mens andre finner lindring i fysisk aktivitet som yoga, løping eller svømming. Å snakke med en kollega eller venn som forstår din situasjon, kan også gi en følelse av fellesskap og støtte. Hvis søvnproblemer og utmattelse vedvarer, kan det være lurt å se nærmere på søvnhygienen din, slik som å unngå skjermer før leggetid og prøve å gå til sengs og stå opp på faste tidspunkter.

Det du opplever kan også være et tegn på at du trenger mer tid til selvomsorg og gjenoppladning. Kanskje det betyr å si nei til noe i jobbsammenheng, som å ta på seg ekstra oppgaver, eller å prioritere tid til aktiviteter som gir deg glede og energi. I en eksistensiell forstand kan dette være en anledning til å reflektere over hva som virkelig betyr noe for deg og om din nåværende livsstil er i tråd med dine verdier. Noen ganger kan en krise som dette føre til positif endring, hvis du klarer å gi deg selv tillatelse til å utforske nye veier.

Hvis sinnet og utmattelsen føles overveldende, kan det være nyttig å søke støtte fra en psykolog som kan hjelpe deg med å bearbeide disse følelsene i et trygt rom. Å snakke med noen som kan veilede deg i å finne verktøy for å håndtere stress og irritabilitet, kan gi deg større kontroll over situasjonen. Du fortjener å ta vare på deg selv, slik at du kan være den læreren og moren du ønsker å være, uten å gå på kompromiss med din egen psykiske helse.