Psykolog Klar Sol

Det gir mening at du kjenner deg stresset når du nettopp har startet noe eget som både betyr mye for deg og krever mye av deg. Når arbeidet handler om å hjelpe andre, kan det være ekstra vanskelig å sette grenser. Du kan lett få følelsen av at hver ledige stund bør brukes til klienter, administrasjon, synlighet eller videreutvikling. Samtidig er det viktig å huske at personlig tid ikke er en belønning du må gjøre deg fortjent til. Den er en nødvendig del av et bærekraftig arbeidsliv.

Det første steget er å undersøke hva som faktisk gjør arbeidsdagene lange. Det kan være for mange samtaler, mye tid på meldinger, usikkerhet rundt priser og rutiner, tekniske oppgaver, markedsføring eller en indre forventning om at du alltid må være tilgjengelig. Når årsakene blir tydeligere, blir det lettere å velge riktige tiltak. Du trenger ikke løse alt samtidig. Målet kan være å finne noen få endringer som reduserer belastningen merkbart.

Lag en tydelig ramme for når arbeidsdagen begynner og slutter. Velg et tidspunkt der du som hovedregel avslutter arbeidsrelaterte oppgaver, og prøv å holde dette tidspunktet også på travle dager. En fast avslutning kan bestå av å skrive ned hva som er gjort, hva som må følges opp senere, og hva som er første oppgave neste arbeidsdag. Deretter kan du lukke arbeidsprogrammene og fysisk forlate arbeidsplassen dersom det er mulig. En slik overgang hjelper hjernen med å forstå at arbeidsdagen er over.

Det kan også være nyttig å skille mellom tilgjengelighet og ansvar. Du kan være ansvarlig og profesjonell uten å svare umiddelbart på alle henvendelser. Vurder å informere tydelig om svartider, åpningstider og hvordan avtaler håndteres. Når rammene er synlige for andre, blir det ofte lettere for deg å følge dem selv. Et forsinket svar er ikke nødvendigvis et dårlig svar, og kontinuerlig tilgjengelighet er ikke det samme som god hjelp.

Se på kalenderen din som et verktøy for beskyttelse, ikke bare som en oversikt over avtaler. Legg inn pauser mellom samtaler, tid til journalføring eller annet etterarbeid, og perioder uten møter. Dersom du fyller alle åpne tider med arbeid, vil uforutsette oppgaver og små forsinkelser raskt spise opp fritiden. Planlegg derfor med litt luft. Hvis det er mulig, kan du også ha bestemte dager eller tidsrom for administrative oppgaver, slik at slike oppgaver ikke flyter inn i hele uken.

Vær oppmerksom på tendensen til å overvurdere hvor mye du rekker. Som selvstendig kan det føles nødvendig å si ja til alt, særlig i oppstartsfasen. Likevel kan for mange avtaler føre til at kvaliteten synker og at du bruker kvelden på å hente deg inn. Prøv å vurdere hvor mange samtaler du realistisk kan gjennomføre på en dag uten at du blir mentalt tappet. Bærekraftig kapasitet er viktigere enn maksimal kapasitet.

Det kan være nyttig å skille mellom oppgaver som må gjøres av deg, og oppgaver som kan forenkles, automatiseres eller settes bort. Standardiserte maler, tydelige rutiner og en enkel måte å håndtere avtaler og betaling på kan spare mye energi. Du kan også undersøke om enkelte praktiske oppgaver kan delegeres. Å be om praktisk hjelp betyr ikke at du ikke mestrer virksomheten. Det kan være en klok investering i at du skal kunne bruke mer av oppmerksomheten på det du faktisk ønsker å tilby.

Prøv samtidig å beskytte tid som ikke har et prestasjonsmål. Personlig tid trenger ikke alltid brukes til trening, utvikling eller andre nyttige aktiviteter. Det kan være en rolig middag, en tur, tid med mennesker du liker, lesing, søvn eller å gjøre ingenting. Hvis all fritid blir et nytt prosjekt, får kroppen og tankene aldri ordentlig hvile. Hvile er aktiv vedlikehold, ikke bortkastet tid.

Overgangen fra arbeid til fritid kan bli lettere hvis du lager et lite avslutningsritual. Det kan være en kort spasertur, å skifte klær, lage mat eller skrive noen linjer om hva du er ferdig med for dagen. Dersom du merker at tankene fortsetter å kretse rundt arbeid, kan du notere dem uten å løse dem med en gang. Si til deg selv at tanken er registrert, og at du har satt av tid til den senere. Dette kan redusere behovet for å holde alt aktivt i hodet.

Det er også verdt å undersøke hvilke indre krav som driver deg. Kanskje du tenker at du alltid burde gjøre mer, at andre forventer rask respons, eller at du må bevise at virksomheten er vellykket. Slike tanker kan oppleves overbevisende, men de er ikke nødvendigvis realistiske eller hjelpsomme. Spør deg selv hva du ville rådet en kollega til i samme situasjon. Ofte er vi mer rimelige og omsorgsfulle overfor andre enn overfor oss selv.

Sett deg gjerne et konkret mål for de neste ukene, for eksempel å avslutte arbeidet på et bestemt tidspunkt noen dager i uken eller å ha en helt arbeidsfri periode hver dag. Begynn med noe som er gjennomførbart. Dersom du setter svært strenge regler som raskt brytes, kan det skape mer dårlig samvittighet. Fleksibilitet er viktig, men fleksibilitet bør ikke bety at grensene alltid forsvinner. Du kan ha en hovedregel og noen tydelige unntak, i stedet for at hver dag blir et unntak.

Følg med på tidlige tegn på at belastningen blir for høy. Det kan være vedvarende irritabilitet, søvnproblemer, anspenthet, mindre glede, konsentrasjonsvansker, en følelse av avstand til arbeidet eller at du gruer deg til oppgaver du tidligere likte. Slike signaler betyr ikke at det er noe galt med deg. De kan være informasjon om at tempoet eller rammene trenger justering. Jo tidligere du tar signalene på alvor, desto lettere er det ofte å gjøre endringer.

Du trenger heller ikke stå alene med ansvaret for å få dette til. En erfaren kollega, veileder eller annen fagperson kan bidra med perspektiver på arbeidsmengde, rutiner og grenser. Det kan være særlig nyttig å ha et sted der du kan snakke om hvordan det er å ha ansvar for både virksomheten og menneskene du hjelper. Søk støtte tidlig, ikke først når du føler at du ikke fungerer.

En god balanse vil ikke se lik ut hver uke, og den innebærer ikke at arbeidet aldri blir intenst. Det sentrale er at travle perioder ikke blir den permanente normalen, og at du regelmessig får tid til å hente deg inn. Å ta vare på deg selv er en del av det faglige ansvaret. Når du setter grenser, beskytter du ikke bare fritiden din, men også evnen til å være nærværende, tydelig og varm i arbeidet med andre.