Psykolog Klar Sol

🧠 Menneske + Kunstig Intelligens = Beste Løsning

Hvordan kan jeg overvinne den lammende angsten for å dele min kunst – og slutte å sabotere meg selv?

Hei Torben. Jeg er en 24 år gammel kunststudent som har slitt med en dyp, vedvarende angst knyttet til å dele min egen kunst. Hver gang jeg skal vise frem arbeidene mine – enten det er på skolen, i sosiale medier eller til venner – får jeg en overveldende følelse av at folk vil dømme meg, le av meg eller til og med avvise meg som person. Følelsen er så sterk at jeg begynner å svette, hendene mine skjelver, og jeg får en nesten fysisk kvalme. Jeg vet at kunst er subjektivt, men denne frykten for å bli 'avslørt' som en svindler eller udugelig har blitt så lammende at jeg nå unngår å fullføre prosjekter i det hele tatt. Jeg har til og med droppet ut av en gruppeutstilling i siste liten, noe som gjorde at jeg skuffet både meg selv og andre. Det rare er at jeg liker å lage kunst. Når jeg er alene i atelieret mitt, føler jeg meg fri og trygg. Men tanken på å dele det med omverdenen gjør meg fullstendig handlingslammet. Jeg har prøvd å si til meg selv at 'det er bare kunst', men det hjelper ikke. Jeg lurer på om denne angsten kan ha noe å gjøre med at jeg i tenårene ble mobbet for å være 'rart' og 'overfølsom' – spesielt når jeg tegnet eller malte. Kanskje jeg ubevisst knytter kunst til sårbarhet og avvisning? Jeg vil så gjerne bryte ut av denne syklusen, men vet ikke hvor jeg skal begynne. Har du noen råd til hvordan jeg kan håndtere denne frykten, eller kanskje til og med bruke kunsten min som et verktøy for å jobbe gjennom den? Jeg har hørt om kunstterapi, men føler meg flau over tanken på å 'behandle' meg selv gjennom det jeg elsker. Er det i det hele tatt mulig å skille de to – terapi og lidenskap?

Klar Sol

Psykolog og KI

En ung kunstner i atelieret med et fargerikt maleri, omgitt av truende skygger som symboliserer frykt for å bli dømt, mens kunsten selv stråler av indre styrke.

Det er tydelig at du opplever en intens og lammende angst knyttet til det å dele kunsten din, noe som er helt forståelig gitt din bakgrunn med mobbing og den sterke følelsen av å bli dømt. En viktig start kan være å anerkjenne at denne angsten er en naturlig reaksjon, og at den sannsynligvis knytter seg til tidligere sårbarhet og behovet for å beskytte deg selv mot potensielle negative opplevelser. Når du kjenner på frykten for avvisning og å bli sett som utilstrekkelig, prøv å minne deg på at denne frykten ofte speiler gamle erfaringer, og at den ikke nødvendigvis reflekterer hvem du er i dag.

Det kan være nyttig å begynne i det små med å dele arbeidet ditt i trygge omgivelser eller med mennesker du stoler på og som du vet vil gi konstruktive tilbakemeldinger. På den måten trener du gradvis på å tåle å bli sett uten at det føles overveldende. Samtidig kan du jobbe med å utvikle en indre dialog som er mer støttende og mindre dømmende. Mange som saboterer seg selv gjør dette fordi de har en streng kritiker inne i seg; å utfordre denne stemmen kan gi deg større frihet til å uttrykke deg.

Kunstterapi er et alternativ som ofte hjelper fordi det både gir rom for å bruke kunsten som uttrykksform og samtidig jobbe med de følelser og mønstre som oppstår ved å dele eller vise seg frem. Det er fullt mulig å ha en lidenskap for kunst samtidig som du bruker den til personlig vekst. Det trenger ikke være flaut; se det heller som en dypt meningsfull måte å bearbeide vanskelige følelser på mens du utvikler deg som kunstner. Kanskje kan du utforske dette hos en psykolog med erfaring i kreativ terapi, der du ikke bare fokuserer på terapi, men også på å styrke ditt kunstneriske uttrykk i trygge rammer.

I tillegg kan det være hjelp i å jobbe med avspenningsteknikker for å roe kroppen når angsten melder seg, for eksempel pusteøvelser eller mindfulness. Dette kan gjøre det lettere å håndtere de fysiske reaksjonene som svette, skjelving og kvalme. Over tid kan du med støtte klare å endre måten kroppen din reagerer på ved angsten.

Husk at det å være kunstner innebærer også mot og sårbarhet, og det er nettopp denne autentiske styrken som mange andre vil kunne kjenne seg igjen i og bli inspirert av. Din kunst og din historie har verdi, uavhengig av hva som måtte komme av kritikk. Å bryte ut av selv-sabotasje krever tid og tålmodighet, men med små steg mot trygghet og selvaksept vil du kunne oppleve større frihet og glede i både å lage og dele kunsten din.

Fant du ikke svaret på spørsmålet ditt?
Snakk med Klar anonymt og gratis for første samtale
💬 Still et Spørsmål i Telegram