Psykolog Klar Sol

Kjære deg som ønsker å finne ro i kaos, takk for at du deler denne utfordringen. Det er modig å se på disse mønstrene, og det er et viktig første skritt mot forandring. At du har begynt med kickboksing viser en aktiv vilje til å ta vare på deg selv, og det er beundringsverdig.

Din situasjon beskriver en syklus av unngåelse og selvkritikk som er svært vanlig ved sosial angst. Frykten for å bli dømt fører til at du unngår situasjoner, som videomøter, og når du likevel må delta, blir nervøsiteten så stor at den bekrefter frykten din. Dette forsterker mønsteret. En viktig innsats er å gradvis bryte denne syklusen ved å eksponere deg for det du frykter, men på en kontrollert og vennlig måte. Du kan starte smått, for eksempel ved å si én ting på et videomøte, selv om stemmen dirrer. Fokuset bør være på at du gjorde det, ikke på hvordan du gjorde det. Hver gang du møter frykten, uten å flykte, bygger du toleranse for ubehag og lærer hjernen din at faren ofte er mindre enn frykten.

Din tendens til sammenligning, spesielt på sosiale medier, er en annen stor kilde til smerte. Husk at sosiale medier er en kuratert virkelighet, en høydepunktsfilm. Å sammenligne din bakstage med andres forestilling er en urettferdig sammenligning som fører til at du føler deg mindreverdig. Vurder å begrense tiden din på disse plattformene, eller følg kontoer som fremmer autentisitet og mangfold. Prøv å legge merke til når sammenligningen skjer, og bevisst bytt fokus til dine egne verdier og fremgang, som det å trene kickboksing.

Det sentrale i spørsmålet ditt handler om å akseptere seg selv slik man er. Selvaksept er ikke det samme som å gi opp. Det betyr å anerkjenne dine følelser og tanker uten å la dem definere din verdi. Når du får en tanke om at du er en "tapertype", kan du prøve å merke den som en tanke, ikke som en sannhet. Du kan si til deg selv: "Jeg merker at jeg nå tenker at jeg er en tapertype." Denne avstanden kan gi rom til å behandle deg selv med større vennlighet. En øvelse er å snakke til deg selv som du ville snakket til en god venn som var i samme situasjon.

For å bygge indre styrke og autentisitet kan det være nyttig å utforske hva som virkelig er viktig for deg. Hva verdsetter du i livet? Hvilke kvaliteter har du, uavhengig av sosiale prestasjoner? Kanskje du er pålitelig, kreativ, eller har en god sans for humor. Å knytte seg til disse egenskapene gir et fundament som ikke rystes like lett av ytre omstendigheter. Terapi, for eksempel kognitiv atferdsterapi, kan være et svært effektivt verktøy for å jobbe systematisk med disse tanke- og atferdsmønstrene. Husk at denne prosessen tar tid. Vær tålmodig med deg selv. Hvert lite skritt du tar mot å være til stede i sosialt ubehag, uten å flykte, er en seier som bygger den indre styrken du søker.