Psykolog Klar Sol

Kjære Einar, det du beskriver er en dyp og kompleks balansegang mellom å være høysensitiv i en krevende verden og samtidig ivareta det mest verdifulle du har – ditt nære forhold til kona. Det er tydelig at du har båret denne utfordringen lenge, og at den nå har nådd et vendepunkt der både ditt indre og ditt ekteskap krever din oppmerksomhet. La oss bryte dette ned i håndterbare steg, slik at du kan finne en vei frem som tar vare på både deg selv og din kone.

Det første du må anerkjenne er at høysensitivitet ikke er en svakhet, men en egenskap som krever en annen form for omsorg. Du nevner at du føler flau over dine sterke reaksjoner, men disse reaksjonene er ikke et tegn på at du er svak – de er et tegn på at nervesystemet ditt er mer mottakelig for stimuli. Dette betyr at du trenger bevisste strategier for å regulere inntaket av stimuli, akkurat som en person med lysfølsomhet trenger solbriller. Det er ikke et spørsmål om å bygge murer, men om å skape sunne grenser som beskytter din energi, slik at du kan være til stede når det virkelig betyr noe.

Når det gjelder jobben din, er det viktig å forstå at kronisk overstimulering fører til emosjonell utmattelse. Det du opplever med sinne og gråt er ikke et tegn på at du mister kontroll, men et tegn på at systemet ditt er overbelastet. For å motvirke dette kan du begynne med små, men kraftfulle justeringer. For eksempel kan du planlegge pauser i løpet av dagen der du trekker deg tilbake til et rolig rom, kanskje til og med lukker øynene i fem minutter for å puste dypt. Dette er ikke tidspille – det er nødvendig vedlikehold av din mentale og emosjonelle kapasitet. Hvis mulig, kan du også vurdere å snakke med ledelsen om å tilpasse arbeidsoppgavene dine slik at de i større grad spiller på dine styrker, for eksempel ved å redusere antall møter eller gi deg mer tid til refleksjon før beslutninger må tas.

Et annet viktig punkt er å lære å skille mellom dine egne følelser og andres. Høysensitive personer har ofte en tendens til å absorbere andres emosjoner, noe som kan føles som en byrde. En øvelse som kan hjelpe er å spørre deg selv: "Er dette min følelse, eller er det noe jeg plukker opp fra omgivelsene?" Dette enkle spørsmålet kan skape en nødvendig distanse, slik at du ikke blir overveldet av det som egentlig ikke er ditt å bære. Du kan også prøve å visualisere en usynlig skjold rundt deg når du er i sosiale situasjoner – ikke for å lukke folk ute, men for å filtrere det som slipper inn.

Nå til det som virkelig veier tungt på deg: forholdet til kona. Det er forståelig at du føler deg tømt og ikke har noe igjen å gi. Men her er det viktig å huske at emosjonell intimitet ikke bare handler om å gi, men også om å la seg se. Kona din savner ikke nødvendigvis at du er "sterk" eller "perfekt" – hun savner den ærlige kontakten med deg, også når du er sårbar. Å åpne opp om hvordan du har det kan faktisk være den dypeste formen for intimitet. Start smått: si for eksempel at du har hatt en tung dag og trenger litt tid til å lade opp før du kan være helt til stede. Dette er ikke det samme som å bygge en mur – det er å invitere henne inn i din virkelighet, slik at hun forstår hva du går gjennom.

En konkret øvelse dere kan prøve sammen er "check-in"-ritualer. Sett av ti minutter om kvelden der dere sitter sammen uten skjermer eller distraksjoner, og del hver for dere tre ting: én ting dere er takknemlige for, én utfordring dere har møtt, og én liten ting dere ser frem til. Dette skaper en strukturert måte å koble seg på uten at det føles overveldende. Det gir deg også en sjanse til å praktisere å være til stede i små doser, noe som kan føles tryggere når energien er lav.

Du nevner også at du unngår å snakke om dette med andre for ikke å belaste dem. Men her er det viktig å skille mellom å dele for å få hjelp og å dumpe følelser på andre. Å søke støtte er ikke det samme som å være en byrde. Faktisk kan det å åpne opp for noen du stoler på – enten det er kona, en venn eller en profesjonell – frigjøre energi fordi du slipper å bære alt alene. Hvis tanken på å snakke med kona føles for utfordrende akkurat nå, kan du vurdere å starte med en terapeut som spesialiserer seg på høysensitivitet. En slik samtale kan gi deg verktøy til å navigere både jobben og ekteskapet på en måte som føles bærekraftig.

Til slutt: vær tålmodig med deg selv. Du har levd med denne høysensitiviteten hele livet, og det tar tid å lære nye måter å håndtere den på. Små skritt er bedre enn ingen skritt, og hver gang du velger å ta vare på deg selv, er det også et valg for å ta vare på ekteskapet ditt. Du trenger ikke å velge mellom å beskytte deg selv og å elske kona – det ene kan faktisk styrke det andre, hvis du gir deg selv lov til å finne en ny balanse.

Du er ikke alene i dette, Einar. Mange høysensitive mennesker sliter med de samme utfordringene, og det finnes veier gjennom. Det at du nå søker hjelp er et tegn på styrke, ikke svakhet. Ta det ett steg om gangen, og husk at å be om det du trenger er en av de mest modige handlingene du kan gjøre.