Psykolog og KI
Kjære Luna. Det du beskriver, er en svært krevende situasjon som tydeligvis går hardt utover både din fysiske og psykiske helse. Det er viktig å forstå at dine symptomer, som søvnproblemer, konstant anspenthet, mage- og hodepine, er kroppens måte å signalisere på at den er overbelastet. Legens vurdering om at dette kan være psykosomatisk, er trolig korrekt, og det understreker hvor påkrevende den konstante stressen er for deg. Din følsomme natur gjør deg særlig mottakelig for det kaotiske miljøet, og det er helt forståelig at du føler deg tom og utmattet.
For å beskytte din egen helse, er det avgjørende å skape små rom for deg selv. Dette handler ikke om egoisme, men om overlevelse. Kan du innføre faste tider hvor du er på ditt eget rom, med hodetelefoner og rolig musikk eller støydempende ørepropper? Prøv å etablere en liten, fast rutine for deg selv, kanskje en kort avslapningsøvelse eller pusteteknikk på rommet ditt hver dag. Dette kan være din personlige oase midt i kaoset. Å søke ut av hjemmet kan også hjelpe. Biblioteket, en park, eller til og med en lang tur alene kan gi deg den roen kroppen din skriker etter. Det er viktig at du ikke isolerer deg fullstendig fra venner; kanskje du kan møtes et stille sted, eller være ærlig på et enkelt nivå uten å gå i detaljer, for å bevare disse forbindelsene.
Når det gjelder familien, kan det være nyttig å be om et rolig øyeblikk med foreldrene dine for å uttrykke dine følelser. Fortell dem hvordan du har det, uten å legge skyld på noen. Si at du sliter med helsen og trenger deres støtte til å finne løsninger som også hjelper deg. Dette kan være et første skritt mot å få dem til å se hele familiens behov. For å hjelpe lillebroren din uten å brenne ut, kan du fokusere på kvalitetstid fremfor kvantitet. I stedet for å prøve å kontrollere kaoset, kan du kanskje invitere ham til en kort, strukturert aktivitet som å lese en bok i 15 minutter eller tegne ved kjøkkenbordet. Dette gir ham positiv oppmerksomhet og kan gi et lite avbrekk i kaoset. Husk at det ikke er din oppgave å fikse ham eller foreldrenes krangler; din primære oppgave nå er å ta vare på deg selv.
Til slutt, vurder sterkt å søke profesjonell støtte. Som 19-åring har du rett til å kontakte din fastlege for en henvisning til en psykolog for ung voksne. En terapeut kan gi deg verktøy for å håndtere stress, angst og grensesetting i en vanskelig familiesituasjon. Dette er et viktig skritt for å bygge din egen motstandskraft og forhindre at du går helt i stykker. Du er ikke alene i å føle deg fanget, og det finnes hjelp å få for å takle dette.