Psykolog Klar Sol

Kjære Erik, det du beskriver er en svært vanlig og forståelig opplevelse, selv for erfarne fagpersoner som deg. Å starte noe nytt, særlig i en digital offentlighet, vekker ofte det vi kaller imposter-syndromet, selv med 25 års erfaring. Det viktigste første steget er å anerkjenne at denne følelsen ikke er et fakta om din kompetanse, men et symptom på at du bryter med din gamle, trygge rolle som den tause. Følelsen av å være en bedrager er ikke sannheten om deg, men en indre alarm som forsøker å beskytte deg mot risiko. Du har ikke mistet dine ferdigheter, du har bare utvidet din arena, og usikkerheten følger med når vi beveger oss utenfor komfortsonen.

For å bryte denne sirkelen, må du skille mellom dine tanker og dine handlinger. Når du skriver en artikkel eller svarer en klient, kan du øve på å observere tanken 'jeg er ikke god nok' uten å la den styre deg. Behandle den som en sky som passerer, ikke som en kommando. Du kan si til deg selv: 'Der er den igjen, den gamle historien om at jeg er en bedrager. Vel, jeg har hjulpet mange mennesker før, og jeg kan hjelpe denne personen nå.' Din 25-årige erfaring er et solid fundament, men den usynlige kunnskapen kroppen din har (intuisjon, klinisk skjønn) er like viktig som den teoretiske kunnskapen. Begynn med å skrive ned tre konkrete tilfeller der du har gjort en reell forskjell for en klient, og les disse før du starter en økt eller skriver en tekst. Dette gir bevis på din egen evne, ikke bare følelser.

Når det gjelder videooppkall, så er kroppsspråket ditt kanskje ikke så avslørende som du tror, men uansett, det er nettopp din autentisitet som er din styrke. Klienter søker ikke en feilfri perfeksjonist, men en medmenneskelig og tilstedeværende voksen som kan romme både sin egen og andres usikkerhet. Din selvtillit vokser ikke ved å vente på å føle deg trygg, men ved å handle på tross av frykten. Start med korte videoøkter med en kollega du stoler på, og be om konstruktiv tilbakemelding. Øv på å si 'jeg er litt usikker her, la meg tenke høyt' når du faktisk er usikker i en økt. Dette er ikke en avsløring av svakhet, men en modell for ærlighet som styrker alliansen med klienten.

En annen tilnærming er å eksponere deg gradvis for det du frykter. Skriv en upublisert tekstbare for deg selv, der du med vilje tar feil, og korriger den. Eller svar på et anonymt forum under din egen signatur med et innlegg der du åpent reflekterer over din egen tvil. Du vil oppdage at verden ikke raser sammen, og at du overlever. Du kan også omformulere din selvoppfatning: Fra 'jeg er en rådgiver som vet alt' til 'jeg er en medvandrer som har mye kunnskap, men også mye å lære'. Den rolleendringen reduserer presset om å være en 'ekte' guru og åpner for genuin dialog. Husk at klienter ofte lærer mer av å se deg takle dine egne begrensninger med åpenhet enn av å se en glatt overflate.

Til slutt, utforsk din egen indre motstand. Hva er det verste som kan skje hvis noen oppdager at du ikke er 'god nok'? Er det en reell trussel eller en gammel frykt fra barndommen om å bli avslørt som en svindler? Kanskje du har internalisert et krav om perfeksjon som aldri ble uttalt, men som du nå anvender på deg selv. Behandle denne frykten med nysgjerrighet, ikke forakt. Du kan skrive et brev til den lille gutten som en gang var stille i forsamlinger, og gi ham den rosen og tryggheten du selv trenger nå. Din største motstander er ikke en kritisk klient, men din egen indre kritiker som bruker fortiden mot deg. Du har rett til å dele dine meninger, for du har mye verdifullt å gi, og din taushet var kanskje en beskyttelse, men nå er du klar til å bli sett. Ta små skritt, vær snill mot deg selv, og vit at tvilen din er et tegn på at du bryr deg dypt om kvaliteten på det du gir. Den dagen du slutter å tvile, er dagen du slutter å vokse. Så omfavn tvilen som en refleksjon av ditt engasjement, la den lære deg å lytte, og stol på at du er nøyaktig den rådgiveren du trenger å være.