Psykolog og KI
Hei Lars, det er forståelig at du som en som tilbyr psykologisk hjelp til andre også opplever utfordringer med bekymring og angst. Dette er en vanlig erfaring for mange i hjelpeyrker, og det å anerkjenne det er et viktig første steg. Din profesjonelle integritet er ikke truet av å ha egne utfordringer, snarere kan det gi en dypere forståelse, så lenge du håndterer det på en ansvarlig måte.
For å takle den konstante strømmen av bekymringer, kan det være nyttig å arbeide med å gjenkjenne og navngi følelsene i øyeblikket. Når du våkner med hjerteslag, prøv å bevisst merke til at dette er angstens fysiske manifestasjon, ikke en faktisk fare. Dette kan hjelpe med å skape en liten avstand til symptomene. Det er også viktig å etablere en regelmessig avslapningspraksis, for eksempel dyp pustetrening eller progressiv muskelavslapning, som du kan bruke både daglig og som et verktøy når symptomene melder seg akutt. Dette hjelper med å bryte koblingen mellom de automatiske tankene og den fysiske reaksjonen.
Siden angstfølelsene virker overveldende, kan det være lurt å introdusere en bekymringstid. Sett av 15-20 minutter på et fast tidspunkt om dagen hvor du bevisst tillater deg selv å bekymre deg. Når bekymringene dukker opp utenfor denne tiden, noter du dem mentalt og utsett dem til den avsatte tiden. Dette kan trenes opp og hjelpe med å redusere den konstante strømmen. For de fysiske symptomene, vurder en sjekk av livsstilsfaktorer som søvnhygiene, kosthold og fysisk aktivitet, da disse har en direkte påvirkning på angstnivået.
Det er avgjørende at du ikke prøver å skjule dette alene. Å åpne seg for din kone om utfordringene, selv om det er vanskelig, kan lette byrden og skape støtte i familien. Profesjonelt sett bør du vurdere å søke egen veiledning eller terapi fra en kollega. Dette er en standard og etisk praksis for alle som jobber i psykologiske fag, og det beskytter både din egen helse og dine klienters velferd. En annen kollega kan gi deg verktøy og perspektiver som er vanskelige å se på egen hånd.
Ja, det er mulig å bryte syklusen, selv om den føles automatisk. Det krever trening og tålmodighet. Ved å kombinere bevissthetsteknikker, fysiske avspenningsmetoder, strukturerte tilnærminger til bekymringer og søke støtte, kan du gradvis redusere intensiteten og gjenvinne kontrollen. Husk at din erfaring som en som både gir og mottar hjelp, kan være en styrke, ikke en svakhet, så lenge du tar vare på deg selv med samme omsorg du viser andre.