Psykolog Klar Sol

Du beskriver en utfordrende situasjon der du både ønsker å støtte en venn i sorg og håndtere dine egne forvirrede følelser. Dette er en vanlig reaksjon når et traume rammer en nær relasjon. Et viktig første skritt er å anerkjenne egne følelser. Det er naturlig å føle seg overveldet, hjelpeløs eller redd for å si feil ting. Å gi seg selv tillatelse til å føle dette, uten skyld, er grunnleggende.

I forhold til din venn er den mest hensiktsmessige støtten ofte praktisk og nærværende. I stedet for å fokusere på å fikse sorgen, kan du tilby praktisk hjelp og aktivt nærvær. Dette kan være å handle mat, lytte uten å dømme, eller bare være til stede i stillhet. Unngå klisjéer som 'alt ordner seg' og heller valider følelsene deres med utsagn som 'dette er virkelig tungt'.

Når det gjelder metoder for å bevare roen, kan grunnleggende selvomsorg være avgjørende. Dette inkluderer å sikre nok hvile, regulere pusten ved angst, og sette av tid til aktiviteter som gir deg litt avbrekk. Det er ikke egoistisk å ta vare på deg selv; det gjør deg i stand til å være en mer stabil støtte over tid.

Ditt spørsmål om fortrengningspsykologi er relevant. Fortrengning er en forsvarssmekanisme der ubehagelige tanker eller minner holdes utenfor bevisstheten. I en krisesituasjon kan både du og din venn oppleve tilbøyelighet til å unngå de vanskelige følelsene. Selv om dette kan gi en midlertidig lettelse, er det viktig å gradvis tillate følelsene komme frem for å bearbeide dem. Press deg ikke eller din vinn til å 'føle alt på en gang', men vær oppmerksom på om unngåelsen blir en permanent flukt.

For å hjelpe hverandre gjennom sjokket, kan det være nyttig å etablere enkle åpne kommunikasjonsrutiner. Spør din venn enkelt hvordan de har det i dag, og vær ærlig om dine egne grenser. Husk at sorgen har sin egen tidslinje, og din rolle er ofte å være et trygt og følsomt punkt i deres nærmiljø over en lengre periode.