Psykolog Klar Sol

Kjære Luna, det du beskriver er en dobbel utfordring som mange unge voksne møter når livet tar nye retninger. Tapet av en nær relasjon og frykten for fremtiden er to tunge følelser som ofte henger sammen, spesielt når den du tidligere stolte på, ikke lenger er like tilgjengelig. La oss utforske hvordan du kan navigere begge deler, uten at de overskygger hverandre.

Først og fremst er det viktig å anerkjenne at søskenforhold endrer seg naturlig når man blir eldre. Din bror er i en ny livsfase med studier, nye venner og ansvar, og det kan gjøre at han trenger tid til å tilpasse seg. Det betyr ikke nødvendigvis at han ikke bryr seg om deg, men at han kanskje ikke vet hvordan han skal balansere det nye livet sitt med det gamle. Prøv å se endringen som en del av voksenlivet, ikke som et personlig avvisning. Samtidig er det helt lov å savne den nærheten dere hadde, og å si fra om det. Kanskje kan du ta initiativ til en ærlig samtale når han er hjemme, uten anklager, men med et "Jeg savner deg" eller "Jeg merker at kontakten vår har blitt annerledes, og det gjør meg litt ensom". Noen ganger trenger vi å gi andre tillatelse til å reflektere over hvordan de oppfører seg, uten at de føler seg angrepet.

Når det gjelder frykten for å ta feil valg, er det lett å føle seg lammet når man ikke lenger har en trygg person å diskutere tankene sine med. Men her er det viktig å huske at ingen studievalg er endelig – de fleste endrer retning flere ganger i løpet av livet, og det er en styrke, ikke en svikt. Frykten din kan også være et tegn på at du tar valget på alvor, og det er en god ting. For å gjøre prosessen mindre overveldende, kan du dele den opp i mindre steg: Snakk med studieveiledere, les om ulike utdanningsløp, eller prøv å tenke på hva som engasjerer deg, ikke bare hva som "er fornuftig". Noen ganger hjelper det å skrive ned tankene sine – hva er det egentlig du er redd for? Er det å mislykkes, eller er det å ikke vite hva som kommer? Å navigere usikkerhet er en ferdighet i seg selv, og jo mer du øver på det, jo mindre skremmende blir det.

En annen viktig del av dette er å bygge opp et nytt støttenettverk. Når en nær relasjon endrer seg, kan det føles som om man mister en trygghet. Men dette er også en sjanse til å utforske andre forhold – venner, mentorer eller grupper med liknende interesser. Kanskje finnes det andre 18-åringer som også føler seg usikre på fremtiden? Å dele erfaringer kan gjøre ensomheten mindre. Hvis du merker at tankene om fremtiden blir for tunge, kan det hjelpe å fokusere på det du kan kontrollere – som å søke på flere utdanningsløp, ta et år med arbeid eller frivillighet, eller prøve ut forskjellige fag for å se hva som føles rett.

Til slutt: Gi deg selv tid. Forandring tar tid, både når det gjelder å tilpasse seg en ny dynamikk med broren din og å finne din egen vei. Det er lov å føle seg usikker, men prøv å ikke la frykten stoppe deg fra å prøve. Livet er sjelden en rett linje, og de fleste "feil" viser seg å være verdifulle lærdommer. Kanskje kan du til og med se på dette som en sjanse til å bli bedre kjent med deg selv – hva er dine verdier, hva gjør deg glad, og hva trenger du for å føle deg trygg? Det er spørsmål som tar tid å svare på, men som vil tjene deg godt utover i livet.

Husk at du ikke er alene i dette. Mange står i lignende situasjoner, og det finnes alltid veier videre. Ta en dag av gangen, og vær snill mot deg selv underveis.