Psykolog Klar Sol

Kjære Maja, det du beskriver er en svært utmattende og vanlig erfaring for mange foreldre, spesielt mødre. Det er viktig å forstå at følelsene dine er reelle og at du ikke er alene. Den intense frykten og de fysiske symptomene du opplever, som det stramme båndet rundt brystet, er tegn på en angstlidelse som ofte knyttes til omsorgsroller. Å våkne om natten for å sjekke at barna puster og å unngå normale aktiviteter som fest, er klassiske tegn på at angsten begynner å begrense livet ditt og ditt foreldreskap. Det første og viktigste steget er å anerkjenne at dette er en reell psykologisk belastning og ikke et tegn på at du feiler som mor.

For å bryte den syklusen med angst og frykt er det avgjørende å adressere både tankene og de fysiske reaksjonene. Tankene dine går i loop med spørsmål om du er god nok. Dette er ofte drevet av en dyp omsorg og et ønske om å gjøre alt riktig, men tankemønstrene blir selvkritiske og katastrofetenkende. En metode du kan prøve er å identifisere disse tankene og utfordre dem. Når tanken 'Er jeg en god nok mor?' dukker opp, kan du bevisst spørre deg selv hva en 'god nok mor' egentlig er, og om det er realistisk å forvente at du aldri skal føle tvil eller frykt. Prøv å erstatte den harde dommen med en mer realistisk og medfølende selvtale. For eksempel, 'Jeg gjør mitt beste, og mine barn er trygge og elsket.' Dette er en prosess som tar tid og trening.

De fysiske symptomene på angst, som pustebesvær og søvnproblemer, må også håndteres. Dyp pustetrening kan være et meget effektivt verktøy når du føler angsten stige. Fokus på å puste rolig og dypt ned i magen i noen minutter kan hjelpe kroppen til å slappe av og bryte den umiddelbare fryktresponsen. Å etablere en regelmessig søvnrutine og unngå koffein sent på dagen kan også hjelpe på det generelle energinivået. Søvnproblemer forsterker ofte angstfølelser.

Når det gjelder atferden, som å unngå å la barnet være på fest, er det viktig å ta små, trygge skritt mot det du frykter. Dette kalles ofte for gradvis eksponering. Du kan starte med å la barnet være hos en venn i en svært kort periode, mens du distraherer deg selv med en aktivitet du liker. Suksessen med at barnet kommer trygt hjem, vil gradvis bygge opp din tillit til at verden ikke er farlig hele tiden. Å isolere seg og barna for verden forsterker nemlig ofte angsten på lang sikt.

Skammens følelse du nevner er også en viktig del av dette. Mange føler at de må fremstå som 'perfekte' utad, og derfor blir de indre kampene enda tyngre. Det kan være veldig befriende å dele disse følelsene med en tillitperson, enten det er din partner, en nær venninne eller en annen mor du stoler på. Ofte vil du oppdage at andre kjenner igjen følelsene dine. Dette kan redusere følelsen av isolasjon og skam betydelig.

Selv om disse strategiene kan være nyttige, er det avgjørende å vurdere profesjonell hjelp. Som psykolog for voksne vil jeg anbefale deg å søke en kognitiv atferdsterapeut som spesialiserer seg på angst eller foreldreutfordringer. Terapi kan gi deg et strukturt og trygt rom til å utforske disse mønstrene dypere og lære skreddersydde teknikker. Dette er ikke et tegn på svakhet, men en investering i din egen helse og ditt families livskvalitet. Å ta vare på deg selv er en fundamental del av å være en god mor. Å søke hjelp er en sterk og ansvarlig handling.