Psykolog Klar Sol

Hei Markus, og takk for at du deler dette med meg. Det du beskriver er en paradoksal, men svært vanlig utfordring for de som jobber i hjelpeyrker – særlig når arbeidet krever dyp emosjonell tilstedeværelse hos andre, men etterlater lite rom for ens egne behov. Du er ikke alene om å føle denne profesjonelle ensomheten, som oppstår når man gir mye av seg selv til andre, men glemmer å fylle på igjen. La oss utforske hva som kan ligge bak, og hvordan du kan begynne å endre mønsteret.

Først er det viktig å anerkjenne at det du opplever ikke er et tegn på svakhet, men snarere et tegn på at du tar jobben din på alvor. Du har en sterk indre drive for å hjelpe andre, og det er en verdifull egenskap. Samtidig kan denne drivkraften bli en felle hvis den ikke balanseres med grensesetting og selvomsorg. Når du hele tiden er tilgjengelig for klientene dine, selv mentalt etter arbeidstid, så tar du bort energi fra deg selv og dine nærmeste. Dette skaper en ond sirkel: Jo mer du jobber, jo mer føler du at du må jobbe for å opprettholde kvaliteten, og jo mindre har du igjen til de som betyr noe for deg.

En sentral del av løsningen ligger i å skille arbeids- og privatlivet tydeligere, ikke bare fysisk, men også mentalt. Dette kan gjøres gjennom konkrete rutiner. For eksempel kan du innføre en overgangsritual mellom arbeid og fritid – noe som signaliserer til hjernen at du nå skifter rolle. Det kan være å skrive ned de siste tankene om klientene i en notatbok og så lukke den, eller å ta en kort spasertur utenfor før du går inn i privatmodus. På denne måten gir du deg selv tillatelse til å slippe taket i arbeidsrelaterte bekymringer. Det er også viktig å sette klare tidsgrenser for når du svarer på meldinger eller jobber med saker. Hvis du jobber overtid nå, kan du prøve å redusere dette gradvis, for eksempel ved å si til deg selv at du bare jobber 15 minutter ekstra den første uken, og så trappe ned.

En annen viktig faktor er å prioritere kvalitetstid med deg selv og dine nærmeste. Når du er sammen med venner eller kjæresten, prøv å være fullstendig til stede. Dette kan være vanskelig i begynnelsen, spesielt hvis hodet ditt er fullt av tanker fra jobben. Her kan det hjelpe å øve på bevisst tilstedeværelse, for eksempel ved å fokusere på det som skjer i øyeblikket – lyden av stemmene rundt deg, smaken av maten du spiser, eller berøringen fra kjærestens hånd. Hvis tankene vandrer til jobb, kan du anerkjenne det uten å dømme deg selv, og så forsiktig bringe oppmerksomheten tilbake til nåtiden. Dette er en ferdighet som tar tid å utvikle, men den kan gjøre en stor forskjell for din evne til å koble av og nyte samvær.

Du nevner også at du utsetter å svare på meldinger fra venner, noe som kan være et tegn på at du føler deg emosjonelt utmattet etter en dag med å gi til andre. Her kan det være nyttig å vurdere om du trenger å justere arbeidsmengden eller finne andre måter å fylle på energien din. Kanskje du kan sette av tid i kalenderen til å svare på meldinger, slik at det ikke blir en ekstra byrde, men noe du gjør når du faktisk har overskudd. Eller kanskje du kan være ærlig med vennene dine om at du noen ganger trenger litt tid for deg selv, slik at de forstår at det ikke handler om dem, men om ditt behov for å lade batteriene.

Det er også verdt å reflektere over hva som ligger bak din trang til å prestere. Er det frykt for å svikte klientene dine? Eller kanskje en indre overbevisning om at du bare er verdt noe hvis du yter maksimalt? Slike tankemønstre kan være dype og rotfeste, og det kan være nyttig å utforske dem nærmere, enten alene eller med en kollega eller veileder. Å anerkjenne at du også er verdifull utenfor rollen som rådgiver, er en viktig del av prosessen med å bryte dette mønsteret. Du fortjener å ha et liv som ikke bare handler om å hjelpe andre, men også om å ta vare på deg selv og dine relasjoner.

Til slutt, husk at endring tar tid. Du trenger ikke å fikse alt på en gang. Begynn med små skritt, som å sette av en kveld i uken der du er helt til stede med kjæresten din, eller å ta deg 10 minutter hver dag til å gjøre noe som bare er for deg. Over tid vil disse små handlingene bygge opp en ny balanse, der du både kan være en god rådgiver og en tilstedeværende venn, partner og ikke minst, en god venn for deg selv.

Hvis du merker at dette er vanskelig å håndtere alene, kan det være verdt å vurdere å snakke med en kollega eller en annen profesjonell som forstår utfordringene i hjelpeyrker. Noen ganger kan det å få et eksternt perspektiv hjelpe deg med å se løsninger du ikke hadde tenkt på selv. Du gjør en viktig jobb, Markus, men husk at du også fortjener å ha et godt liv utenfor skjermen.