Psykolog og KI
Hei Lena. Det du beskriver er en svært vanlig opplevelse for mange som blir mødre, og kombinasjonen av nye krav, økt ansvar og indre forventninger kan lett utløse både psykosomatiske plager og økt angst. Å skille mellom psykosomatiske årsaker og fysiske lidelser kan være utfordrende fordi kroppen ofte kommuniserer gjennom symptomer uten at det nødvendigvis ligger en konkret somatisk sykdom bak. Det viktigste utgangspunktet er at når man opplever vedvarende eller intense fysiske symptomer, bør man først og fremst utelukke eller avklare mulige organiske årsaker med lege eller annen helsefaglig profesjonell. Et samarbeid mellom lege og psykolog kan være svært nyttig her, fordi man da kan sikre at underliggende kroppslige problemer ikke overses, samtidig som man tar tak i de psykologiske aspektene.
Når det gjelder å forstå hvordan sinn og kropp henger sammen, kan psykosomatiske konsepter gi innsikt i hvordan følelser, stress og uro ofte manifesterer seg fysisk. For eksempel kan langvarig bekymring aktivere kroppens stressreaksjoner, noe som igjen kan gi hodepine, muskelspenninger, fordøyelsesproblemer og mer. En måte å jobbe med dette på, er ved å lære å gjenkjenne tidlige signaler fra kroppen som uttrykk for stress eller følelser man kanskje ikke er helt bevisst. Dette kan øke både selvinnsikten og mestringsevnen.
Teknikker som ofte anbefales i slike sammenhenger er mindfulness, som hjelper deg til å være til stede i øyeblikket uten å dømme, samt dyp pust og avspenning for å roe ned kroppens fysiologiske stressrespons. Videre er Kognitiv atferdsterapi (CBT) effektivt til å jobbe med tanker som øker bekymring og angst, spesielt knyttet til foreldrerollen, der man ofte kan oppleve følelsen av ikke å strekke til eller være god nok. CBT gjør det mulig å identifisere, utfordre og endre urealistiske eller overdrevent negative tanker rundt egne prestasjoner som mor.
I tillegg kan det være verdt å utforske psykosomatiske modeller eller tabeller som beskriver hvordan ulike følelser kan kobles til spesifikke kroppslige områder eller symptomer. For eksempel har tradisjonell psykologi og enkelte psykosomatiske retninger pekt på koblinger mellom angst og mageplager, sinne og spenninger i skuldre og nakke, eller sorg og tretthet. Å ha kunnskap om slike koblinger kan gi et tankeverktøy som både hjelper deg selv og potensielt gir innsikt i veiledning av andre.
En viktig del av å håndtere angst som ny mor, er også å være snill med seg selv og anerkjenne at det å være forelder sjelden er lett og aldri perfekt. Påfyll av sosial støtte og mulighet for å dele erfaringer med andre i samme situasjon kan gi en nyansering som demper følelsen av "ikke å være god nok". I din rolle som rådgiver kan også din egen åpenhet om erfaringer være sterkt legitimiserende for andre, samtidig som det er viktig å sette klare grenser for hva du kan hjelpe med, særlig siden psykiske og fysiske helsetilstander krever tverrfaglig oppfølging.
Oppsummert: Skillet mellom psykosomatiske og fysiske lidelser starter med grundig medisinsk avklaring, men forståelsen kommer gjennom økt bevissthet på hvordan stress og følelser påvirker kroppen. Trening i mindfulness, avspenning og kognitiv atferdsterapi kan være gode verktøy for å håndtere både symptomer og angst knyttet til foreldrerollen. Samtidig kan kunnskap om psykosomatiske koblinger gi deg redskaper til å veilede andre effektivt. Husk at det er viktig å samarbeide med helsepersonell og samtidig gi deg selv rom for omsorg og støtte som både mor og rådgiver.