Psykolog Klar Sol

Hei Lars. Det du beskriver er en utfordring mange som jobber i hjelperyrker kan gjenkjenne, spesielt når arbeidet foregår online. At du hjelper andre gjennom skjermen, mens du selv føler deg alene, er en viktig paradoksal erfaring å ta på alvor. Først og fremst er det viktig å forstå at dette ikke handler om en personlig svikt, men om en naturlig konsekvens av arbeidssituasjonen din. Når du sitter foran skjermen store deler av dagen, er kroppen og sinnet i en stillestående, ofte kognitivt belastende tilstand. Dette kan tappe energien og gjøre det vanskeligere å engasjere seg sosialt etterpå. At samtaler med klientene føles profesjonelle og avstengte er også forståelig, da din rolle er å være til stede for dem, ikke omvendt. Dette kan etterlate en følelse av ensidig givning uten en naturlig sosial gjengjeldelse.

For å bryte ensomheten, kan det være nyttig å tenke i små, konkrete skritt fremfor store visualiseringer som kan føles overveldende. Du nevner at målvisualisering føles som enda en oppgave. I stedet for å fokusere på et stort sosialt liv, kan du begynne med å gjenoppdage mikro-momenter av autentisk kontakt. Dette kan innebære å ringe en venn eller et familiemedlem i bare fem minutter, uten press på å snakke lenge. Fortell at du ringer fordi du tenkte på dem, og at du ikke har så mye tid, men ønsket å høre stemmen deres. Slike korte, ærlige forbindelser kan bygge bro over avstanden uten å kreve stor energi.

Videre bør du vurdere å skape en tydeligere adskillelse mellom arbeid og fritid. Etter en dag foran skjermen, kan en fysisk aktivitet, selv en kort tur utendørs, hjelpe med å 'resette' kroppen og sinnet. Dette kan frigjøre litt energi og åpne for andre tanker enn jobben. Du kan også eksperimentere med å delta i lavterskel sosiale arenaer der du ikke er i en hjelperrolle. Dette kan være en bokklubb, en frivillig organisasjon med praktisk arbeid, eller en gruppe for en hobby. Poenget er å være i et miljø der du kan lytte og delta uten ansvar for andres velvære.

Når det gjelder følelsen av å ha mistet evnen til å snakke om andre ting, kan det hjelpe å bevisst sette av tid til å utforske dine egne interesser. Les en bok, se en film, eller lytt til en podcast om et tema som fascinerer deg. Dette gir deg noe å bringe inn i samtaler, og minner deg om at din identitet er mer enn jobben din. Husk at ensomhet ofte handler om kvalitet, ikke kvantitet, av relasjoner. Å dyrke ett eller to dype vennskap kan være mer nærende enn mange overfladiske kontakter.

Til slutt, vurder om du kan finne en kollega eller en annen profesjonell du kan snakke med om disse følelsene. Å dele erfaringer med noen som forstår konteksten kan være svært avlastende og redusere følelsen av isolasjon. Det er modig å erkjenne denne ensomheten, og det første steget mot forandring er nettopp denne erkjenningen. Ta det skritt for skritt, og vær vennlig med deg selv underveis.