Psykolog og KI
Hei Maya. Det du beskriver er en viktig bekymring som mange opplever, spesielt i livsfaser med mye ansvar. Følelsen av at alt er tungt, meningsløst og apatisk kan være et tegn på både utbrenthet og depresjon, og det er viktig å forstå at disse tilstandene ofte overlapper. Når man går gjennom bevegelsene uten glede og føler seg tom, er det kroppens og sinnets måte å signalisere at noe er i ubalanse.
For å finne gnisten igjen, er det ofte nødvendig å starte med små, overkommelige skritt. Å etablere en enkel rutine for dagen, selv om den bare inkluderer én liten positiv aktivitet, kan bryte følelsen av lammelse. Det kan være en kort tur utendørs, å lese noe som engasjerer deg, eller å tilbringe ti minutter med noe du en gang likte. Å redusere presset på deg selv er avgjørende; det er greit at ikke alt blir perfekt. Å snakke med familien din om at du sliter, uten nødvendigvis å gå i detaljer, kan også lette på skyldfølelsen og skape forståelse.
Det er viktig å vurdere om du trenger profesjonell hjelp. En fastlege er et godt første steg for en helhetlig vurdering av dine symptomer. Som psykolog kan jeg hjelpe med å utforske tankemønstre og følelser knyttet til dette, og sammen kan vi jobbe med strategier for å gjenoppbygge motivasjon og mening. Å søke hjelp er et tegn på styrke, ikke svakhet. Å forstå om dette primært er relatert til arbeidssituasjonen (utbrenthet) eller en mer gjennomgripende tilstand (depresjon) er et viktig skritt mot bedring.
Tenk også på om det er noen grunnleggende behov som er forsømt, som nærende sosiale kontakter eller tid til deg selv uten ansvar. Noen ganger må man tillate seg å hvile ordentlig før gnisten kan tenne igjen. Prosessen tar tid, og det er viktig å være mild mot deg selv underveis.