Psykolog Klar Sol

Hei Marianne, og takk for at du deler dette så ærlig. Det du beskriver høres ut som en svært tung og utmattende tilstand, og det er viktig å understreke at det er alvorlig nok til å søke profesjonell hjelp. Det du opplever med dyp apati, tap av interesse, søvnproblemer, endret appetitt og en følelse av at alt er meningsløst, er klassiske tegn på en depressiv tilstand. At dette har vart i flere måneder, og at det påvirker din fungering så kraftig, understreker behovet for en grundig vurdering.

Som psykolog for voksne kan jeg ikke stille en diagnose via et nettsted, men jeg kan bekrefte at det du beskriver er svært alvorlig. Det første og viktigste steget er å kontakte din fastlege. En lege kan foreta en helhetlig vurdering, utelukke andre medisinske årsaker, og sammen med deg vurdere behandlingsalternatver. Å være redd for medisiner er forståelig, men en samtale med legen din kan klargjøre at dette er ett av flere verktøy, og ofte kombineres med samtalebehandling. Å søke denne hjelpen er ikke et tegn på svakhet, men en modig og nødvendig handling for din egen helse.

Når det gjelder spørsmålet ditt om hvordan man finner mening og energi, er svaret dessverre ikke enkelt når man står midt i en slik tilstand. Tanken om å 'prøve' kan føles overveldende nettopp fordi tilstanden tar fra deg de kreftene som trengs. Derfor er det ofte nødvendig å starte med profesjonell støtte for å få litt lindring og et fotfeste. Innenfor en terapeutisk setting kan man arbeide med disse følelsene. Man kan utforske om den lange tiden med å streve etter å være perfekt har ledet til en utbrenthet og et tap av kontakt med dine egne behov og verdier. Terapi kan handle om å gjenoppdage hvem du er, uten kravet om å måtte prestere for andre.

Praktisk sett, mens du venter på eller gjennomgår profesjonell hjelp, kan det noen ganger hjelpe å sette mikroskopiske mål. Ikke 'trene' eller 'lese en bok', men kanskje 'stå opp av sengen og åpne vinduet i fem minutter' eller 'drikke et glass vann'. Å anerkjenne selv den minste handlingen som en seier er viktig. Å snakke med familien din, selv om det er vanskelig, og si 'jeg har det vanskelig, og jeg har søkt hjelp', kan lette på presset du føler for å skjule det. Å finne mening igjen er sjelden et enkelt 'eureka'-øyeblikk, men ofte en langsom prosess med å bygge små, autentiske øyeblikk av tilknytning til livet, etter hvert som den tyngste apatien letter med behandling.

Din frykt og usikkerhet er fullstendig valid. Å ta det første skrittet til legen er ofte det vanskeligste. Det er en handling som viser at en liten del av deg fremdeles kjemper for å finne veien tilbake til deg selv, og det er et viktig håpets tegn.