Psykolog Klar Sol

Hei Maja, og takk for at du deler denne viktige og vanskelige erfaringen. Det du beskriver, med en konstant og tvangsmessig tenkning rundt mat og kalorier, er noe mange opplever, og det er klart at det påvirker livskvaliteten din betydelig. At du føler deg isolert sosialt, sliten og deprimert, og at kroppen din reagerer med magesmerter, er alvorlige tegn på at dette ikke lenger er en sunn kontroll, men en belastning.

For å svare direkte på ditt spørsmål om dette er en avhengighet, så er det nyttig å tenke på begrepet atferdsavhengighet. Selv om det ikke er en avhengighet av et stoff som alkohol, kan den kontrollerende og angstfylte tenkningen, planleggingen og atferden rundt mat få mange av de samme karakteristikkene. Det dreier seg om en tvangsmessig atferd som gir midlertidig lindring eller en følelse av kontroll, men som på sikt isolerer, skaper skyld og reduserer livskvaliteten, akkurat som du beskriver. Det er viktig å understreke at dette ikke er en formell medisinsk diagnose, men en måte å forstå mønsteret på som kan være hjelpsom for å finne ut av det.

Dine magesmerter, som legen ikke finner en fysisk årsak til, kan godt være et tegn på psykosomatiske symptomer. Når sinnet er under konstant stress og angst, kan kroppen reagere med smerter, spesielt i mageområdet. Dette underbygger hvor gjennomgripende denne kampen er blitt for deg, både mentalt og fysisk.

Når det gjelder hvordan du kan jobbe mot et sunnere forhold til mat og kropp, er det flere veier å gå. En første og svært viktig ting er å søke profesjonell hjelp. En psykolog spesialisert i spiserelaterte vansker eller kognitiv atferdsterapi kan hjelpe deg med å utforske og endre de underliggende tankemønstrene og redselene som driver atferden. Dette er ofte kjerneelementet i behandling. Samtidig kan det være nyttig med en klinisk ernæringsfysiolog som forstår slike problematikk, for å arbeide med å normalisere måltidsvaner og redusere frykten for visse matvarer.

I din egen hverdag kan det være en god start å sette små, konkrete mål som bryter med mønsteret. Dette kan for eksempel være å utfordre en regel du har satt for deg selv, som å ikke telle kaloriene på ett måltid, eller å delta på et sosialt arrangement uten å forhåndsplanlegge maten. Fokuset bør ikke være på resultatet, men på å tolerere den ubehagelige følelsen som kan komme. Det er også avgjørende å være kompassjonert med deg selv. Den skyldfølelsen du nevner er en sterk driver i denne syklusen. Prøv å møt deg selv med forståelse når ting ikke går etter planen, som du ville gjort med en venn.

Å gjenoppbygge et sosialt liv er en viktig del av helingen. Kanskje du kan starte med å si ja til en kaffetime, der maten er mindre i fokus, og gradvis jobbe deg opp mot større måltider. Å snakke åpent med en tillitsperson om hva du går gjennom, kan også lette på isolasjonsfølelsen. Husk at dette er en prosess som tar tid, og det er helt normalt med fram- og tilbakeskritt. Det viktigste er at du nå har tatt det første og modige steget ved å erkjenne problemet og søke svar.