Psykolog Klar Sol

Kjære Mia, det du beskriver er en klassisk felle mange nyetablerte fagfolk – særlig de som brenner for å hjelpe andre – faller i. Du har ikke sviktet; du har rett og slett møtt den uunngåelige motstanden som kommer når drømmer møter virkelighet. Det er en paradoksal, men vanlig opplevelse: Jo mer du bryr deg, jo vanskeligere kan det være å sette grenser. La oss utforske hva som skjer, og hvordan du kan navigere dette på en måte som både bevarer din lidenskap og din helse.

Først og fremst er det viktig å anerkjenne at utmattelsen din ikke er et tegn på svakhet, men på engasjement. Du har kastet deg ut i noe som betyr mye for deg, og kroppen og psyken din reagerer på det intense presset du ubevisst legger på deg selv. Den "dårlige samvittigheten" du føler når du ikke jobber, er ikke en objektiv sannhet, men et produkt av perfeksjonisme og selvpålagt prestasjonsangst. Spørsmålet "til hvem prøver du å bevise noe?" er kanskje det viktigste du kan stille deg selv. Er det for klientene? For kollegaer? For samfunnet? Eller – og dette er ofte tilfelle – for en indre stemme som krever at du skal være "god nok" for å fortjene suksess?

Den dissonansen du føler mellom å hjelpe andre og ikke klare å hjelpe deg selv er et kjernetema for mange i hjelpeyrker. Det er lett å se klienters behov som mer legitime enn sine egne, men sannheten er at du ikke kan fylle andre opp hvis du selv er tom. Tenk på det som oksygenmasken i flyet: Du må ta den på deg selv først for å kunne hjelpe andre. Dette er ikke egoistisk – det er en profesjonell nødvendighet. Uten å ta vare på deg selv, risikerer du ikke bare utbrenthet, men også å gi klientene dine en mindre kvalitetsfull tjeneste over tid.

Så hvordan bryter du denne syklusen? Et første skritt er å gjøre grenser til en ikke-forhandlingsbar prioritet. Dette betyr å sette klare arbeidstider – ja, selv om du jobber online og "kun" er noen klikk unna. Bestem deg for når arbeidsdagen starter og slutter, og hold deg til det som om det var en avtale med din viktigste klient. Hvis du føler trang til å jobbe etter midnatt, spør deg selv: "Vil jeg anbefale en klient i min situasjon å gjøre dette?" Svaret vil nesten alltid være nei. Grensene du setter for deg selv, er like gyldige som de du setter for andre.

En annen kritisk faktor er å skille mellom "prodktivitet" og "verd". Du nevner at du sitter lenge for å forbedre nettsiden eller lese faglitteratur. Men spør deg selv: Er dette virkelig det som vil gjøre størst forskjell for tjenesten din – og for deg – akkurat nå? Eller er det en måte å forsinkelseshandle de dypere behovene, som hvile, refleksjon eller til og med å nyte suksessen du allerede har? Noen ganger kan "å gjøre mer" være en flukt fra å akseptere at du allerede gjør nok. Prøv å lage en "stopp-liste" over ting du ikke skal gjøre – som å jobbe etter klokken 20 eller sjekke e-posten i helgene. Dette kan føles ubehagelig til å begynne med, men ubehaget er ofte et tegn på at du er på riktig vei.

Det kan også være verdt å utforske hva som ligger bak "burde"-tankene dine. "Jeg burde lese mer", "Jeg burde svare raskere", "Jeg burde være bedre forberedt". Disse tankene er sjelden basert på objektive fakta, men på en indre kritiker som aldri er fornøyd. En øvelse du kan prøve er å skrive ned alle "burde"-setningene som dukker opp i løpet av en dag, og deretter spørre deg: "Hva ville jeg sagt til en klient som hadde disse tankene?" Ofte ville du utfordret dem, ikke sant? Vær like snill mot deg selv som du er mot klientene dine.

En annen strategi er å bygge inn "pusterom" i hverdagen din. Dette betyr ikke nødvendigvis lange meditasjoner eller yoga (selv om det kan hjelpe), men små, bevisste pauser der du lar være å gjøre noe. Ta fem minutter mellom klienter der du bare sitter og puster. Gå en kort tur utenfor uten å tenke på arbeid. Lag en ritual rundt slutten av arbeidsdagen – kanskje tenner du et lys eller skriver ned tre ting du er fornøyd med fra dagen. Dette signaliserer til hjernen at arbeidet er over, og at det er trygt å slappe av. Hjernen trenger disse klare signalene, ellers fortsetter den å kjøre på høygir som om den fortsatt er "på jobb".

Du nevner også at du føler deg tom og irritabel. Dette er klassiske tegn på at batteriene dine er uttømt. Tenk på deg selv som en mobiltelefon: Hvis du hele tiden bruker strømmen uten å lade, vil du til slutt gå tom – uansett hvor viktig oppgavene dine er. Lading for deg kan være alt fra søvn, sosial kontakt, kreative aktiviteter eller helt enkelt å gjøre ingenting. Prøv å planlegg "ladetid" i kalenderen din, på samme måte som du ville gjort med en klienttime. Dette er ikke tid "borte" fra arbeidet; det er tid som gjør at du kan fortsette å arbeide på en bærekraftig måte.

Det kan også være lurt å reflektere over hva som gir deg energi versus hva som drenerer deg. Kanskje elsker du klientarbeidet, men synes administrasjon og markedsføring er slitsomt. I så fall kan du vurdere å outsource eller automatisere deler av dette arbeidet. Eller kanskje du trenger å justere prisingen din slik at du kan jobbe færre timer uten å gå ned i inntekt. Å drive egen virksomhet handler ikke bare om å jobbe hardt, men om å jobbe smart. Spør deg selv: Hva kan jeg gjøre mindre av for å oppnå mer bærekraft?

Et annet aspekt å vurdere er ditt forhold til "nok". Når vil du føle at du har gjort "nok"? Når du har 20 klienter? 50? Når nettsiden er perfekt? (Spoiler: Den blir aldri perfekt.) Dette er en glidende skala som alltid vil flytte seg hvis du ikke setter en bevisst grense. Prøv å definere for deg selv hva "nok" betyr akkurat nå – ikke om et år, ikke når du har "kommet dit", men i dag. Kanskje "nok" er å ha hatt tre gode klientsamtaler, svart på viktige e-poster og tatt en pause. Nok er ikke et mål du når; det er en holdning du velger.

Til slutt, ikke undervurder kraften i å søke støtte. Selv om du er rådgiveren, trenger du også et sted å prosessere dine egne utfordringer. Dette kan være en kollega du stoler på, en supervisor, eller til og med en egen terapeut. Det er ikke et tegn på svakhet – tvert imot, det er et tegn på profesjonell modenhet å anerkjenne at alle, også hjelpere, trenger hjelp noen ganger. Å ha et trygt rom å utforske dine tanker og følelser kan gi deg perspektiver du ikke ser alene.

Mia, du har allerede vist at du har det som trengs for å lykkes: engasjement, empati og vilje til å lære. Nå handler det om å dirigere disse kvalitetene mot deg selv også. Utbrenthet er ikke uunngåelig; det er et signal om at noe må endres. Og det fine er at du har oppdaget dette nå, før det har gått for langt. Balanse er ikke noe du finner en gang for alle – det er noe du aktivt velger, dag for dag. Og hver gang du velger å ta vare på deg selv, velger du også å ta vare på tjenesten din og klientene dine på sikt. Du fortjener å ha en praksis som gir deg glede, ikke som tømmer deg. Det er fullt mulig – men det begynner med å gi deg selv tillatelse til å være menneske, ikke en maskin.